Fagartikler - jus i landbruket

Av og til iverksetter noen tiltak eller virksomhet på egen eiendom som gir ulemper for en naboeiendom. Naboloven § 2 regulerer at dersom omfanget av tiltaket eller virksomheten går utover en viss tålegrense, så kan naboen kreve at det gjøres tiltak for å redusere ulempene. I denne artikkelen redegjøres det nærmere for den såkalte tålegrensen.

I denne artikkelen redegjøres det for hvem som har odelsrett etter odelsloven.

I denne artikkelen redegjøres det for vilkårene for at det er odel på en landbrukseiendom.

Ulike rettigheter, slik som en veirett eller en beiterett, kan erverves ved hevd. I denne artikkelen gjennomgås hovedvilkårene for hevd av bruksrettigheter.

Det forekommer at tilgrensende naboer tilrettelegger eller igangsetter byggetiltak utover egen eiendomsgrense. I denne artikkelen redegjøres det for hvorvidt grunneier kan kreve slike ulovlige tiltak fjernet.

Dersom leietaker ikke betaler husleie, kan du kreve utkastelse av leietaker. I denne artikkelen gjennomgås vilkårene for å kreve at leietaker skal fraflytte leiligheten som følge av ubetalt husleie, og hvordan skyldig husleie kan kreves tilbakebetalt.

Et krav på penger eller andre ytelser kan foreldes etter foreldelseslovens regler. I denne artikkelen redegjøres det for hovedreglene om foreldelse.

Eier av husdyr på beite har etter beiteloven en vokterplikt. Brudd på vokterplikten kan medføre erstatningsansvar for skader som husdyr forårsaker på andres eiendom. I denne artikkelen redegjøres det for det objektive erstatningsansvaret i beiteloven.

Deling av en landbrukseiendom som består av flere gårds- og bruksnummer vil kreve delingstillatelse etter jordloven dersom de to gårds- og bruksnumrene er eid av samme person og ellers regnes som en felles driftsenhet.

Fast eiendom kan være påheftet ulike løsningsretter. Det kan eksempelvis være gitt en forkjøpsrett til fordel for en nabo, eller en forkjøpsrett til hovedbruket som den faste eiendommen i sin tid ble delt fra. Hovedregelen er at en slik forkjøpsrett ikke kan gjøres gjeldende dersom det har gått mer enn 25 år siden heftelsen ble stiftet. I denne artikkelen redegjøres det for hvilke løsningsretter som er unntatt fra hovedregelen, og dermed som utgangspunkt vil være evigvarende.

Store landbruksarealer i Norge eies i fellesskap mellom enkeltpersoner eller gårdsbruk, eller en kombinasjon av dette. Artikkelen redegjør for hvordan slike eiendommer kan forvaltes etter sameigelova.