Odelsslekten

Av Erlend Stabell Daling,
  • Tips en venn om denne siden

Odelskretsen har vært endret flere ganger, noe som har medvirket til at det har vært uklart både hvem som har odelsrett og dernest hvem som har best odelsrett til en gård. Siste endring trådte i kraft 1. januar 2014.

 En fremstilling av utelukkende de nye reglene har vist seg å være utilstrekkelig, fordi det er uklart for mange hvilke regler som er videreført og hvilke som er endret. I det følgende gis derfor en sterkt forenklet fremstilling av utviklingen i reglene.

Etter 1821-loven hadde alle etterkommere etter odleren odelsrett. Odleren er den person som brakte eiendommen inn i slekten, eventuelt dennes barn eller barnebarn dersom det var sistnevnte som fullførte hevdstiden (etter dagens lov 20 år). Det var ingen begrensning i odelskretsen så lenge det var tale om etterkommere etter odleren (den gang «Odels-Erhværveren»). Det var som kjent også slik at mellom «… Søskende har Mandkjøn Fortrin for Qvindekjøn, …». Barn av ugifte foreldre (Slegfred-Barn) hadde bare odelsrett etter sin mor med følgende unntak: «Barn, der af Fader lyses i Kuld og Kjøn, ansees, med Hensyn til Odel, lige med Ægtefødt». Det lå også en begrensning i at barnet måtte være født og døpt innenfor odelsslekten, noe som medførte at blant annet adoptivbarn falt utenfor.

Etter 1974-loven (i kraft 1. januar 1975) ble odelskretsen begrenset. Utgangspunktet var fortsatt odlerens etterkommere, men erfaringen hadde vist at dette ble så mange at det etter hvert ble umulig å ha oversikt over odelskretsen. Fra 1975 ble det derfor satt som betingelse for odelsrett at (A) eiendommen måtte ha vært eid av besteforeldre, foreldre eller tante/ onkel, og (B) at denne tidligere eieren hadde odelsrett. 1975-regelen ble ytterligere innskrenket fra 1. januar 2014. Derfor er det et vilkår for odelsrett at eiendommen (A) eies eller tidligere har vært eid av foreldre med odelsrett, eller (B) fortsatt eies eller i løpet av de siste seks måneder har vært eid av besteforeldre med odelsrett. Dette innebærer særlig at barn av de søsken som ikke overtok gården, taper odelsretten seks måneder etter generasjonsskiftet.

Etter 1974-loven ble det i tillegg slik at sønner født innen 31. desember 1964 fortsatt hadde bedre odelsrett enn sine eldre søstre, mens sønner født fra og med 1. januar 1965 hadde prioritet etter sin plass i aldersrekkefølgen. Dette innebar at en søskenflokk med jente født i 1960, gutt født i 1963, jente født i 1965 og gutt født i 1967, fikk følgende prioritet: (1) gutt, 1963 (2) jente, 1960 (3) jente, 1965 og (4) gutt, 1967. Også denne regelen er ytterligere endret. Fra 1. juli 2009 ble kvinner og menn fullstendig likestilt, med den virkning at gutt født i 1963 i eksempelet foran, taper prioriteten til sin eldre søster (med mindre eiendommen ble overtatt før lovendringen). Det nevnes at sikkerhetsventilen i odelsloven § 21 kan nyttes når denne prioritetsendringen slår særlig uheldig ut, men jeg går ikke nærmere inn på dette her.

Etter 1974-loven fikk også barn av ugifte foreldre odelsrett etter sin far, på linje med barn født innenfor ekteskap. I tillegg fikk adoptivbarn odelsrett regnet etter adopsjonstidspunktet. Her var det imidlertid noen overgangsregler som trolig har liten praktisk betydning i dag.

Entreprisekontrakter

Vi mottar ofte ulike spørsmål knyttet til entrepriseforhold. I mange tilfeller er entreprisekontraktene mangelfulle. I denne artikkelen listes det opp noen sentrale punkter som kan reguleres i en entreprisekontrakt.

Foreldelsesregler

Advokatene ved Bondelagets Servicekontor mottar ofte spørsmål om foreldelse av krav på penger eller andre ytelser. I denne artikkelen forklares hovedreglene om foreldelse i et nøtteskall.

Når er en eiendom odelsjord?

Vi får ofte spørsmål om når en eiendom er odelsjord. Temaet har tidligere vært omtalt i denne spalten, men vi ser at det er på sin plass med en ny gjengivelse av hovedreglene.

Dette skjer i Norges Bondelag

Onsdag
04
mars

AU-møte

Landbrukets hus
Torsdag
05
mars

Fylkesårsmøte i Sogn og Fjordane

Skei Hotell
Fredag
06
mars

Fylkesårsmøte i Møre og Romsdal

Våre samarbeidspartnere