Som tidligere nevnt kan kun odleren og dennes etterkommere ha odelsrett til en eiendom. Ved hver eiendomsoverdragelse endres odelsslekten. Barnebarn av forrige eier taper odelsretten med mindre de selv er den nye eieren eller barn av den nye eieren. Barn av tidligere eier beholder imidlertid odelsretten, fordi disse som regel har vokst opp på eiendommen og derfor har en nærmere tilknytning. Samtidig får barn og barnebarn av den nye eieren odelsrett. Denne justeringen av odelsslekten ved eierskifter sikrer at de som har odelsrett har en viss tilknytning til eiendommen og dagens eier.

Etter tidligere rettsregler hadde alle etterkommere etter odleren odelsrett, uten noen form for begrensning eller sanering. Disse eldre reglene er i vår tid helt uten betydning.

Odelsloven har regler for prioriteten mellom de odelsberettigede, eller med andre ord hvem som har førsteretten til å løse eiendommen eller overta fra tidligere eiers dødsbo. Kort fortalt har eldste barn av dagens eier best rett, mens eldste barns barn har nest best rett med prioritet etter fødselstidspunkt. Deretter kommer neste eldste barn av dagens eier og dennes barn. Så tredje barn og så videre etter det prinsippet som er beskrevet her. Adoptivbarn har prioritet etter adopsjonstidspunktet.

Tidligere hadde gutter bedre odelsrett enn jenter, men også disse reglene er i dag uten betydning.