Gjerdeplikt

Av Karoline A. Hustad,
  • Tips en venn om denne siden

Hvem skal betale for inngjerding mot min eiendom?

Spørsmål:

Jeg driver med skog og kornproduksjon, og har fått en ny nabo som ønsker å starte med sauehold. Naboen ønsker derfor å inngjerde et nytt beiteområde som grenser til min skog, og krever at vi deler kostnadene til gjerdehold. Kan naboen kreve dette når jeg ikke selv har husdyr?

Svar:

Innledningsvis bemerker jeg at det kan være en eksisterende gjerdeordning mellom (eller på) eiendommene fra gammelt av, etablert ved for eksempel kjøpekontrakt, skylddelingsforretning, utskifting eller lignende rettsgrunnlag. Også det man kaller et «festnet rettsforhold» vil kunne etablere en ordning, typisk når en svært langvarig ordning har vært praktisert av begge sider uten endringer (minst 80 – 100 år). Dersom det eksisterer en gjerdeordning mellom eiendommen vil denne fortsette å gjelde inntil en ny ordning er på plass. Dersom det ikke eksisterer noen gjerdeordning fra før, står dere fritt til å avtale hva dere vil med tanke på felles gjerdeplikt, og fordeling av kostnader.

Grannegjerdelova gir svar på spørsmålet dersom det ikke eksisterer en ordning fra før, og dere heller ikke greier å komme til enighet. I det følgende skal jeg gi en innføring i gjerdelovens regler.

Av lovens § 7 fremgår det at dere har felles gjerdeplikt dersom gjerde er til nytte for begge eiendommene, og det er klart at de samlede fordelene ved gjerdeholdet overstiger de økonomiske kostnadene.

For det første må altså gjerde være til nytte for begge eiendommene. Det er imidlertid ikke krav til at nytten er like stor for begge parter, og en minimal nytteverdi for den ene av eiendommene er i de fleste tilfeller tilstrekkelig.

For det andre må det foretas en vurdering av om de samlede fordelene for begge eiendommene sett under ett, er høyere enn kostnadene. Dette kan i praksis være krevende å vurdere siden det er vanskelig å verdsette de totale nytteverdiene slik at disse kan sammenholdes med de samlede kostnadene.

Det må foretas en konkret vurdering i hver enkelt sak for å fastslå om vilkårene etter grannegjerdelova § 7 er oppfylt.  

Lovforarbeidene forutsetter at begge parter i de fleste tilfeller har en viss nytteverdi av et gjerde selv om ikke begge har husdyr. Selv om du ikke har husdyr har du likevel en egeninteresse i at dyrene ikke kommer seg inn på din eiendom.

Dersom konklusjonen blir at det foreligger en gjerdeplikt etter at de samlede kostnadene er sammenholdt med nytteverdien av gjerdet, så skal kostnadene i utgangspunktet deles likt mellom deg og naboen.

Dette kan imidlertid oppleves som urimelig siden du har en begrenset nytteverdi av gjerdet, samtidig som det er naboen som trenger å sette opp gjerdet for å overholde sin vokterplikt. Derfor åpner grannegjerdelova § 8 for at jordskifteretten ved gjerdeskjønn kan bestemme en annen kostnadsfordeling, basert på nytteverdien til partene.

Oppsummert kan det altså være at du har eller får gjerdeplikt selv om fordelene for din del ved å etablere et gjerde er begrenset. Samtidig kan det være holdepunkter for at det er naboen som må dekke mestepartene av kostnadene i den forbindelse.

Entreprisekontrakter

Vi mottar ofte ulike spørsmål knyttet til entrepriseforhold. I mange tilfeller er entreprisekontraktene mangelfulle. I denne artikkelen listes det opp noen sentrale punkter som kan reguleres i en entreprisekontrakt.

Foreldelsesregler

Advokatene ved Bondelagets Servicekontor mottar ofte spørsmål om foreldelse av krav på penger eller andre ytelser. I denne artikkelen forklares hovedreglene om foreldelse i et nøtteskall.

Når er en eiendom odelsjord?

Vi får ofte spørsmål om når en eiendom er odelsjord. Temaet har tidligere vært omtalt i denne spalten, men vi ser at det er på sin plass med en ny gjengivelse av hovedreglene.

Dette skjer i Norges Bondelag

Onsdag
04
mars

AU-møte

Landbrukets hus
Torsdag
05
mars

Fylkesårsmøte i Sogn og Fjordane

Skei Hotell
Fredag
06
mars

Fylkesårsmøte i Møre og Romsdal

Våre samarbeidspartnere