Deling av landbrukseiendom bestående av flere registerenheter
Av advokatfullmektig Sophie Wiese, Bondelagets Servicekontor
Spørsmål: Jeg eier to landbrukseiendommer med ulike gårds- og bruksnumre. Jeg vurderer å selge en av eiendommene. Er det riktig at jeg må søke om delingstillatelse etter jordlova?
Svar: For å kunne dele en landbrukseiendom må det normalt søkes om tillatelse etter jordlova og plan- og bygningsloven. Søknad om deling sendes til kommunen.
Hvorvidt det må innhentes delingstillatelse etter jordlova er regulert i lovens § 12. Hovedregelen i jordlova §12 første ledd første punktum er at det må søkes om deling av landbrukseiendom som er benyttet eller kan benyttes til jordbruk eller skogbruk.
Videre regulerer jordlova § 12 sjette ledd spørsmålet om det må søkes om delingstillatelse for en eiendom som består av flere registreringsenheter. Jordlova § 12 sjette ledd lyder:
«Føresegnene gjeld utan omsyn til om ein eigedom har fleire registernemningar når eigedomen eller ideell del av han er på same eigarhand og etter departementet sitt skjønn må reknast som ei driftseining.»
Delingsforbudet gjelder følgelig uavhengig av om eiendommen består av flere gårds- og bruksnumre. Vilkåret for å omfattes av delingsforbudet er at de to registerenhetene er på «same eigarhand» og etter departementet skjønn må «reknast som ei driftseining», jf. jordlova § 12 sjette ledd.
I rundskriv M-2/2021 om driveplikt, omdisponering og deling finnes nærmere informasjon om hvordan kommunene, statsforvalterne, og Landbruksdirektoratet skal praktisere reglene om deling.
Av rundskrivet fremkommer det at vilkåret om at de ulike gårds- og bruksnumrene må være på «same eigerhand» innebærer at eiendommene må eies av en og samme person. Herunder presiseres det at vilkåret ikke er oppfylt dersom to ektefeller eier en eiendom hver. Slik saken er presentert fremstår vilkåret som oppfylt.
Hva gjelder vilkåret om at registerenhetene etter departementets skjønn må «reknast som ei driftseining», fremgår det av rundskrivet at det må foretas en sammensatt, konkret og individuell vurdering. Uten nærmere kjennskap til den konkrete sak, skisseres kort utgangspunktene for en slik vurdering. Under følger en ikke uttømmende liste over momenter som i henhold til rundskrivet trekker i retning av at det dreier seg om en driftsenhet:
- Driftsmessig avstand og ressursgrunnlag
- De to registerenhetene ligger slik til at de er egnet til å drives sammen.
- Eiendommenes ressursgrunnlag tilsier at de to registerenhetene er egnet til å drives sammen.
- Formålet med ervervet
- Formålet med ervervet er at den sist ervervede registerenheten skal tjene som tilleggsjord.
- Hvordan eiendommen drives
- De to registerenhetene har rent faktisk vært drevet sammen. Det stilles ikke krav til at registerenhetene har vært drevet sammen ett gitt antall år.
For øvrig er det presisert i rundskrivet at utleie av jorda ikke utelukker at leiejorda er å anse som en del av driftsenheten. Videre er det presisert at det ikke har betydning for vurderingen om registerenhetene ligger i samme kommune, eller om registerenhetene er registrert som en enhet i Landbruksregisteret.
For det tilfellet registerenhetene er på «same eigarhand» og kommunen finner at registerenhetene må «reknast som ei driftseining» må det søkes om deling etter jordlova. Hvilke momenter som skal vektlegges i vurdering av om delingstillatelse gis, fremgår av jordlova § 12 tredje ledd, som det også er nærmere redegjort for i det nevnte rundskriv.
Rundskrivet er tilgjengelig digitalt på departementets nettsider.