Foreldelsesregler

Av Sem Gudbrand Varhaug Søberg,
  • Tips en venn om denne siden

Advokatene ved Bondelagets Servicekontor mottar ofte spørsmål om foreldelse av krav på penger eller andre ytelser. I denne artikkelen forklares hovedreglene om foreldelse i et nøtteskall.

Reglene om foreldelse av krav på penger eller andre ytelser følger i hovedsak av foreldelsesloven. Det er samtidig viktig å merke seg at det kan følge andre foreldelsesregler av særlovgivning. Konsekvensen av at et krav forelder, er at retten til oppfyllelse tapes – noe også reklamasjons- og alminnelige passivitetsregler kan føre til. Jeg går ikke nærmere inn på de sistnevnte reglene, men det er viktig å være klar over at for sent fremsatt reklamasjon eller passivitet kan føre til bortfall av krav.

Om et krav er tapt som følge av foreldelse, avhenger av en konkret vurdering av forholdene i saken. Nedenfor gjennomgås noen av hovedreglene om foreldelse, men det finnes mange unntak og modifikasjoner.

Hvor lang er fristen?

Den alminnelige foreldelsesfristen er tre år, jf. foreldelsesloven §2. Videre følger det særskilte foreldelsesfrister for bankinnskudd, gjeldsbrev, pengelån, pensjon, kausjon, skadeserstatning m.m. I tillegg kan det løpe en tilleggsfrist på ett år etter lovens § 10 nr. 1, dersom kravshaveren ikke har fremsatt krav fordi han har manglet nødvendig kunnskap om kravet eller skyldneren. I et slikt tilfelle inntrer foreldelse 1 år etter den dag da fordringshaveren fikk eller burde skaffet seg slik kunnskap. Denne tilleggsfristen er imidlertid begrenset slik at foreldelsestiden ikke kan forlenges med mer enn 10 år til sammen.

Et eksempel fra rettspraksis kan belyse foreldelsesfristen nærmere: En sak fra Eidsivating lagmannsrett fra 1992 gjaldt krav om erstatning for en bygningsskade som skyldtes feil ved entreprenørens utførelse. Foreldelsesfristen for slike krav er tre år, og fristen ble regnet fra byggearbeidets ferdigstillelse. Skaden materialiserte seg først etter 16 år. Da var både treårsfristen og tiårs tilleggsfrist som følge av manglende kunnskap utløpt. Kravet på erstatning var da foreldet, selv om kreditor ikke hadde hatt noen mulighet til å kreve erstatning tidligere.

Når begynner fristen å løpe?

Foreldelsesfristen regnes fra den dag da fordringshaveren tidligst hadde rett til å kreve å få oppfyllelse, jf. foreldelsesloven § 3 nr. 1. Grunnlaget for kravet, for eksempel avtalen mellom partene, må derfor tolkes for å komme frem til når kreditor tidligst kunne kreve oppfyllelse.

Når det gjelder krav som oppstår ved mislighold, regnes foreldelsesfristen fra den dag da misligholdet inntrer, jf. § 3 nr. 2. Hovedregelen etter rettspraksis er at foreldelsesfristen i misligholdstilfellene løper fra levering av varen, byggverket eller lignende. Eksempelvis konkluderte Høyesterett i 2006 med at foreldelsesfristen for krav om erstatning for brannskade som skyldes feilmontering av et elektrisk anlegg, begynner å løpe fra tidspunktet for overlevering av bygget.

Hvordan avbrytes fristen?

Foreldelsesfristen avbrytes i hovedsak enten:

1. Ved at skyldneren overfor kreditor uttrykkelig eller ved sin handlemåte erkjenner forpliktelsen, for eksempel ved løfte om betaling eller ved å betale rente.

2. Ved at kreditor tar rettslig skritt mot skyldneren for å få dom, skjønn, voldgiftsdom eller tilsvarende avgjørelse. Fristen avbrytes da ved sending av forliksklage eller stevning.

Det foreligger også andre fristavbrytende regler i foreldelsesloven §§ 16 til 19.

Virkningen av fristavbrytelse er at det løper nye frister av varierende lengde. Ved erkjennelse får eksempelvis kreditor en frist av samme lengde som den opprinnelige, mens ved dom løper en ny foreldelsesfrist på 10 år fra dommen ble avsagt.

Gjennomgangen ovenfor viser at det er viktig å være oppmerksom på foreldelse dersom man har ventet lenge med å fremme et krav eller man mottar krav om oppfyllelse av en gammel forpliktelse

Entreprisekontrakter

Vi mottar ofte ulike spørsmål knyttet til entrepriseforhold. I mange tilfeller er entreprisekontraktene mangelfulle. I denne artikkelen listes det opp noen sentrale punkter som kan reguleres i en entreprisekontrakt.

Når er en eiendom odelsjord?

Vi får ofte spørsmål om når en eiendom er odelsjord. Temaet har tidligere vært omtalt i denne spalten, men vi ser at det er på sin plass med en ny gjengivelse av hovedreglene.

Hevd av bruksrettigheter

Advokatene ved Bondelagets Servicekontor mottar ofte spørsmål om hevd av bruksretter over fast eiendom, som for eksempel veirett eller beiterett. I denne artikkelen gjennomgås hovedvilkårene for hevd av bruksrettigheter.

Dette skjer i Norges Bondelag

Onsdag
04
mars

AU-møte

Landbrukets hus
Torsdag
05
mars

Fylkesårsmøte i Sogn og Fjordane

Skei Hotell
Fredag
06
mars

Fylkesårsmøte i Møre og Romsdal

Våre samarbeidspartnere