Utkastelse ved manglende betaling av husleie

Av Sophie Wiese,
  • Tips en venn om denne siden

Spørsmål: Jeg leier ut en sokkelleilighet, men leietaker betaler ikke husleie. Hvordan går jeg frem dersom jeg ønsker at leietakeren skal flytte ut og hvordan kan jeg få tilbakebetalt skyldig husleie?
 

Dersom leietaker ikke betaler husleie kan du sende en begjæring om utkastelse til namsmannen, jf. Tvangsfullbyrdelsesloven § 13-2 andre ledd bokstav a.  Begjæringen skal sendes til namsmannen i distriktet der utleieboligen er.  For at namsmannen skal ta begjæringen til følge må i hovedsak to vilkår være oppfylt. For det første må leiekontrakten inneholde en utkastelsesklausul hvor det fremgår at tvangsfravikelse (utkastelse) kan kreves når leien ikke er betalt. Leiekontrakten må være skriftlig og undertegnet av leietakeren. De fleste standard leiekontrakter inneholder en slik utkastelsesklausul.

Videre må det sendes et varsel om utkastelse til leietakeren, jf. Tvangsfullbyrdelsesloven § 4-18. Av varselet må det fremgå at utkastelse vil bli begjært og at utkastelsen kan unngås dersom leien, renter og omkostninger er betalt før fullbyrdelsen gjennomføres, jf. Tvangsfullbyrdelsesloven § 13-2 andre ledd bokstav a. Dette innebærer med andre ord at leietaker kan fortsette å bli boende i leieboligen så lenge skyldig leie blir betalt før utkastelsen gjennomføres. Skjæringstidspunktet vil være når namsmannen står på døren.  Herunder bemerkes det at utkastelse også kan begjæres på grunnlag av oppsigelse, flytteoppfordring etter leiekontraktens utløp, heving av leieforhold mv. Er vilkårene oppfylt i disse tilfellene vil ikke leietaker kunne unngå en utkastelse ved å betale skyldig leie.

Blir ikke skyldig leie betalt før namsmannen står på døren hos leietakeren er prosedyren at låsen skiftes, løsøre blir registrert av namsmannen og nye nøkler bli levert til utleier. Ofte vil løsøret leietaker ikke har mulighet til å ta med seg ved utkastelsen bli lagret i leieboligen inntil videre. Namsmannen fastsetter deretter en frist for når løsøret senest må være hentet, jf. Tvangsfullbyrdelsesloven § 13-11. Praksisen for oppbevaring av løsøre og frist for henting av løsøre vil kunne variere i ulike namsmannsdistrikt. Blir ikke løsøret hentet innen fastsatt frist beslutter namsmannen om gjenværende løsøre skal kastes eller selges. Deretter avsluttes saken og utleier kan disponere boligen igjen.  

Normalt ved utleie av bolig opprettes det en depositumskonto. Det er tilsiktet at beløpet på depositumskontoen skal kunne dekke skyldig leie og eventuelle skader på husrommet som har oppstått under leieforholdet. Oppstår det spørsmål og uenigheter om hvem som skal få utbetalt innestående på depositumskontoen, hvor mye leie leietaker skylder i husleie, hvorvidt skader på husrom og manglende utvask skal erstattes mv. kan husleietvistutvalget eller forliksrådet kontaktes.
Husleietvistutvalget er første klagested i tvister om leie av bolig i Oslo, Akershus, Hordaland og Trøndelag. I andre fylker er det forliksrådet som er første klagested.

Husleietvistutvalget eller forliksrådet vil kunne komme med en avgjørelse hvor det eksempelvis fremgår at leietaker skal betale utleier et gitt beløp for skyldig leie og manglende vask av husrom. I avgjørelsen vil det gis en betalingsfrist. Blir kravet ikke betalt innen fristen kan avgjørelsen fra forliksrådet eller husleietvistutvalget brukes som grunnlag for å sende begjæring om utlegg til namsmannen. Det vil si at namsmannen vil vurdere å sikre kravet ved eksempelvis å ta pant i eiendeler eller nedlegge trekk i lønn.

Entreprisekontrakter

Vi mottar ofte ulike spørsmål knyttet til entrepriseforhold. I mange tilfeller er entreprisekontraktene mangelfulle. I denne artikkelen listes det opp noen sentrale punkter som kan reguleres i en entreprisekontrakt.

Foreldelsesregler

Advokatene ved Bondelagets Servicekontor mottar ofte spørsmål om foreldelse av krav på penger eller andre ytelser. I denne artikkelen forklares hovedreglene om foreldelse i et nøtteskall.

Når er en eiendom odelsjord?

Vi får ofte spørsmål om når en eiendom er odelsjord. Temaet har tidligere vært omtalt i denne spalten, men vi ser at det er på sin plass med en ny gjengivelse av hovedreglene.

Hevd av bruksrettigheter

Advokatene ved Bondelagets Servicekontor mottar ofte spørsmål om hevd av bruksretter over fast eiendom, som for eksempel veirett eller beiterett. I denne artikkelen gjennomgås hovedvilkårene for hevd av bruksrettigheter.

Dette skjer i Norges Bondelag

Onsdag
04
mars

AU-møte

Landbrukets hus
Torsdag
05
mars

Fylkesårsmøte i Sogn og Fjordane

Skei Hotell
Fredag
06
mars

Fylkesårsmøte i Møre og Romsdal

Våre samarbeidspartnere