Hevd av bruksrettigheter
Ulike rettigheter, slik som en veirett eller en beiterett, kan erverves ved hevd. I denne artikkelen gjennomgås hovedvilkårene for hevd av bruksrettigheter.
Reglene for hevd av bruksrettigheter over fast eiendom følger av hevdslova §§ 2 til 8. Loven oppstiller tre hovedvilkår som må være oppfylt for å kunne hevde bruksrett over fast eiendom:
- Krav om rådighet – bruk av eiendommen
- Krav om hevdstid
- Krav om god tro
Krav til rådighet
Hevd av bruksrett forutsetter at den faste eiendommen har blitt brukt på en måte som samsvarer med den bruksretten vedkommende anfører å ha, jf. hevdslova § 7. For å hevde en veirett må vedkommende altså ha brukt veien som om det forelå en veirett.
Loven stiller videre krav til at den faktiske bruken har vært kontinuerlig, jf. hevdslova § 2. Det innebærer at opphold i bruken kan avbryte hevdstiden. Det vil avhenge av de konkrete omstendigheter i den enkelte sak hvor lange opphold som kan aksepteres før det foreligger opphør av bruken. Et viktig moment er om bruken utad har gitt eieren en grunn til å protestere.
En forutsetning for å kunne hevde en bruksrett er at rådigheten strider med hva hevderen egentlig har rett til, jf. hevdslova § 5. Dersom hevder utøver rådigheten i henhold til en avtale eller ved bruk av allemannsretten etter friluftsloven, kan han i utgangspunktet ikke hevde en bruksrettighet.
Krav til hevdstid
Hovedregelen er at hevdstiden for bruksrett er 20 år, jf. hevdslova § 2. I visse tilfeller er imidlertid hevdstiden 50 år. Dette gjelder for bruksretter som ikke viser seg gjennom «ei fast tilstelling», jf. hevdslova § 8. En fast innretning kan for eksempel være at en parkeringsplass som er markert med nummerskilt eller navn, eller at den som hevder å ha en fiskerett har satt opp en brygge til å fiske fra.
Dersom det er snakk om bruk av nødvendig vei eller opplagsplass, er hevdstiden 20 år, jf. hevdslova § 8. Dette gjelder selv om bruken ikke er synlig gjennom noen fast innretning.
Rådigheten i hevdstiden kan være utøvet av én person, men det er også adgang til å legge sammen bruken som flere har hatt over tid, jf. hevdslova § 3. En forutsetning for slik sammenlegging av tid er at det foreligger lovlig rettsovergang mellom forgjenger og etterfølger, for eksempel at datteren fortsetter farens hevdsbruk etter at hun har overtatt gården fra sin far.
Krav om god tro
Den som mener å ha hevdet en rett, må være i aktsom god tro gjennom hele hevdstiden om at hans utnyttelse er berettiget, jf. hevdslova § 4. Den som vet at han ikke har rett til å bruke den faste eiendommen som han gjør, hevder ikke bruksrett. Hevd er også utelukket dersom hevderen ikke har kjennskap til at bruken er urettmessig fordi han ikke har vært «så aktsam som han burde etter tilhøva». Aktsomhetsnormen er objektiv, noe som innebærer at hevd ikke kan skje hvor en alminnelig fornuftig person ville ha forstått at noe var galt. Samtidig følger det av rettspraksis at det stilles strengere aktsomhetskrav til særlig kyndige personer.