Bolig på fremmed grunn - tinglysning

Av Kristin Bjerkestrand Eid,
  • Tips en venn om denne siden

Spørsmål:  For en del år siden fikk jeg bygge en enebolig på gården som fortsatt eies og drives av mine foreldre. Jeg bygde boligen med egne midler. Hva må jeg gjøre for å få tinglyst hjemmel til eneboligen?

Matrikuleringsplikt

Et dokument som gir deg grunnbokshjemmel til eiendoms- eller festerett for eiendommen kan ikke tinglyses uten at eiendommen først er målt opp og matrikkelført. Dette følger av tinglysingssperren i tinglysingsloven § 12a og de nærmere reglene i matrikkelloven §§ 6 og 12.

Du må derfor først avklare om du skal eie eller feste grunnen boligen står på. Du må deretter ta kontakt med kommunen for oppmåling og matrikulering av grunnen, enten som festegrunn eller som egen grunneiendom. Når eiendommen har fått eget festenummer eller bruksnummer, og dette er tinglyst i grunnboken, kan du sende inn dokumentet som skal gi deg grunnbokshjemmel.

Feste eller eie?

Hvilke dokumenter som skal sendes inn for tinglysing, er avhengig av om du skal eie eller feste grunnen. Skal du eie grunnen, må du fylle ut et skjøteformular som du kan laste ned fra www.kartverket.no. Skal du feste grunnen, må du fylle ut og sende inn en festekontrakt. Norges Bondelag har utarbeidet en standardavtale som blant annet kan lastes ned gratis fra Norges Bondelags nettbutikk på www.bondelaget.no . Vær nøyaktig når du fyller ut skjemaene. Kontroller særlig at kommune- gårds- og bruksnummer ev. festenummer, fødselsnummer og navn etc. er korrekt.

Dokumentavgift

Uavhengig av om du skal eie eller feste, er hovedregelen at du må betale dokumentavgift for verdien av bygningen, selv om du hele tiden har vært reell eier av bygningen og selv om du har bekostet denne selv. Det er nemlig overføringen av den formelle grunnbokshjemmelen som utløser plikt til å betale dokumentavgift. Formell grunnbokshjemmel har bare den grunnboken utpeker som eier. Den som har grunnbokshjemmel til en eiendom, har også hjemmel til de bygningene som måtte befinne seg på tomten, med mindre grunnboken utpeker en annen som berettiget til disse.  Dette følger av tinglysingsloven §§ 14 og 15.

Dokumentavgiftsregelverket finner du på www.toll.no , se Årsrundskriv nr 12/2014S. Årsrundskrivet inneholder både Stortingets årlige budsjettvedtak, dokumentavgiftsloven og –forskriften, samt Toll- og avgiftsdirektoratets merknader til regelverket.

Konsesjon?

Ta kontakt med landbruksmyndigheten i kommunen for å avklare forholdet til konsesjonsloven. Dersom ervervet av eiendomsretten eller festeretten er omfattet av noen av unntakene i konsesjonsloven, er hovedregelen av konsesjonsfriheten skal dokumenteres med en egenerklæring om konsesjonsfrihet, jf. konsesjonsloven §§ 4 og 5, sammenholdt med konsesjonsforskriften §§ 2 og 3. Opplysningene i skjemaet skal være bekreftet av landbruksmyndigheten i kommunen. Skjemaet kan lastes ned fra www.slf.dep.no. Dersom ervervet gjelder en bebygd eiendom under 2 daa, er hovedregelen at du ikke trenger å legge ved slikt egenerklæringsskjema.

Entreprisekontrakter

Vi mottar ofte ulike spørsmål knyttet til entrepriseforhold. I mange tilfeller er entreprisekontraktene mangelfulle. I denne artikkelen listes det opp noen sentrale punkter som kan reguleres i en entreprisekontrakt.

Foreldelsesregler

Advokatene ved Bondelagets Servicekontor mottar ofte spørsmål om foreldelse av krav på penger eller andre ytelser. I denne artikkelen forklares hovedreglene om foreldelse i et nøtteskall.

Når er en eiendom odelsjord?

Vi får ofte spørsmål om når en eiendom er odelsjord. Temaet har tidligere vært omtalt i denne spalten, men vi ser at det er på sin plass med en ny gjengivelse av hovedreglene.

Dette skjer i Norges Bondelag

Onsdag
04
mars

AU-møte

Landbrukets hus
Torsdag
05
mars

Fylkesårsmøte i Sogn og Fjordane

Skei Hotell
Fredag
06
mars

Fylkesårsmøte i Møre og Romsdal

Våre samarbeidspartnere