Granneloven § 3: Trær til skade eller ulempe for nabo

Publisert 22.11.2017
  • Tips en venn om denne siden

Trær er en kime til mange konflikter, og har derfor fått en særskilt bestemmelse i granneloven.

Spørsmål:

Jeg er i gang med å ta ut tømmer fra en skogteig. I den forbindelse har en hytteeier krevd at jeg hogger noen av trærne som skygger for hans utsikt og gir nedfall på hans tomt. Kan han kreve dette?

Svar:

Dette spørsmålet reguleres i hovedsak av granneloven. I nabokonflikter vil løsningen ofte være å finne i lovens tålegrense. Etter § 2 fremgår det at «ingen må ha, gjera eller setja i verk noko som urimeleg eller uturvande er til skade eller ulempe på granneeigedom. (…)». Tålegrensen er overtrådt hvis naboen har, gjør eller setter i verk noe som «urimelig eller uturvande» er til «skade eller ulempe» for naboen. Tiltaket må altså både være «urimeleg eller uturvande» og medføre «skade eller ulempe» for at bestemmelsen skal komme til anvendelse.

Trær er en kime til mange konflikter, og har derfor fått en særskilt bestemmelse i granneloven. Etter § 3 fremgår det at hvis det «ikkje [er] nemnande om å gjera for eigaren eller for naturmangfaldet på staden» skal ikke naboen ha et tre som er til «skade eller serleg ulempe for grannen», nærmere hus, hage, tun eller dyrka jord på naboeiendommen «enn tredjeparten av trehøgda».

Bestemmelsen oppstiller tre vilkår som alle må være oppfylt. For det første er det et vilkår som gjelder treets størrelse og plassering. For det andre er det et vilkår at det må utgjøre en skade eller ulempe for naboen, og for det tredje har treets betydning for eieren innvirkning på spørsmålet.

Er treet 30 meter høyt, kan det altså ikke stå nærmere naboens hus, hage, tun eller dyrka jord enn 10 meter. Det avgjørende er ikke hvor selve eiendomsgrensen går, men avstanden til nevnte alternativer.

Videre må treet representere en skade eller ulempe for naboen. Det er ikke noe krav om at det må foreligge noen stor skade eller ulempe, men den må være reell. Når treet skygger for sol og utsikt, eller har nedfall på naboens tomt, kan det være en ulempe etter lovens regler, men ikke nødvendigvis en tilstrekkelig stor ulempe. Også faren for at treet skal falle over naboens eiendom og påføre skade kan være tilstrekkelig for at vilkåret er oppfylt.

Til slutt må det ikke være «nemnande om å gjera» for treets eier eller naturmangfoldet på stedet å ha det stående. Med det menes det at eieren må ha en mer enn en bagatellmessig interesse i å nekte hogst.  

Her kan det legges vekt på hensyn av både økonomisk og ikke-økonomisk art. I sistnevnte gruppe vil sentrale spørsmål være om treet gir ly for vinden, hindrer innsyn eller om det har en estetisk verdi. Førstnevnte gruppe vil særlig omfatte produktiv skog. Trær som er ment å realiseres og omsettes i penger vil da som det klare utgangspunkt være «nemnande om å gjera» for eieren å ha stående frem til skogen blir hogstmoden. Det er dette som er tilfellet i din sak. Hytteeieren vil derfor som det klare utgangspunkt ikke kunne kreve at du skal hogge ned produksjonsskog med hjemmel i granneloven.

Entreprisekontrakter

Vi mottar ofte ulike spørsmål knyttet til entrepriseforhold. I mange tilfeller er entreprisekontraktene mangelfulle. I denne artikkelen listes det opp noen sentrale punkter som kan reguleres i en entreprisekontrakt.

Foreldelsesregler

Advokatene ved Bondelagets Servicekontor mottar ofte spørsmål om foreldelse av krav på penger eller andre ytelser. I denne artikkelen forklares hovedreglene om foreldelse i et nøtteskall.

Når er en eiendom odelsjord?

Vi får ofte spørsmål om når en eiendom er odelsjord. Temaet har tidligere vært omtalt i denne spalten, men vi ser at det er på sin plass med en ny gjengivelse av hovedreglene.

Dette skjer i Norges Bondelag

Onsdag
04
mars

AU-møte

Landbrukets hus
Torsdag
05
mars

Fylkesårsmøte i Sogn og Fjordane

Skei Hotell
Fredag
06
mars

Fylkesårsmøte i Møre og Romsdal

Våre samarbeidspartnere