Forvaltningen treffer ulike avgjørelser som ledd i sin virksomhet. Et enkeltvedtak er i forvaltningsloven § 2 bokstav b definert som et vedtak som gjelder rettigheter eller plikter til en eller flere bestemte personer. Avgjørelser fra offentlig myndighet om påbud, forbud, fritak eller tillatelser ligger i kjernen av enkeltvedtaksbegrepet. Eksempelvis vil et avslag på søknad om fradeling av tilleggsjord, søknad om nydyrking, søknad om byggetillatelse, eller pålegg om retting omfattes av enkeltvedtaksbegrepet.


Av forvaltningsloven § 28 første ledd fremgår det at et enkeltvedtak kan påklages av en «part» og andre som har «rettslig klageinteresse» i saken.

Partsbegrepet i forvaltningsloven defineres som den et vedtak «retter seg mot» eller ellers «direkte gjelder», jf. forvaltningsloven § 2 bokstav e. Først nevnes det at partsbegrepet vil omfatte både fysiske og juridiske personer. Videre står man overfor to alternative vilkår for å omfattes av partsbegrepet. Ordlyden «retter seg mot» tar sikte på å omfatte adressaten for vedtaket. Den som søker om en tillatelse eller ytelse, eller om å bli fritatt for en plikt, vil normalt alltid anses som part.  

Ordlyden «direkte gjelder» vil omfatte den eller de som i vesentlig grad berøres av vedtaket. Her omfattes de tilfeller der en fysisk eller juridisk person får sine rettigheter eller plikter fastlagt eller endret ved vedtaket. Mer indirekte faktiske fordeler eller ulemper som følge av et vedtak er normalt ikke tilstrekkelig til å omfattes av partsbegrepet. Faktiske virkninger vil kun unntaksvis kunne gi partsstilling.

Det er imidlertid en lavere terskel for å anses å ha «rettslig klageinteresse» i en sak, enn å omfattes av partsbegrepet i forvaltningsloven.

Ordlyden «rettslig klageinteresse» tilsier at man må ha en viss tilknytning til saken. Derimot henviser ikke ordlyden til et krav om at vedtaket må ha rettslige konsekvenser for klageren. Ordlyden forstås dithen at det sentrale spørsmålet er om tilknytning er av en slik art at det er rimelig å innvilge klagerett.

Personer som står i interessemotsetning til den som får en tillatelse vil eksempelvis kunne ha rettslige klageinteresse. For eksempel vil naboer kunne ha rettslige klageinteresse i forbindelse med en byggesak.  I en konsesjonssak kan en nabo som ønsker eiendommen som tilleggsjord også ha rettslig klageinteresse, dersom vedkommende sine interesser i at dette blir vurdert under konsesjonssaken er tilstrekkelig sterke.

Avslutningsvis kan det nevnes at hensynet til forsvarlighetsprinsippet og retten til å forsvare egne interesser og rettigheter, tilsier at klagerett bør gis til enhver som er berørt et vedtak. Det sentrale blir å få frem hvilke rettslige og praktiske virkninger vedtaket har for den enkelte.