Flomsikring- eiendomsrett og begrensninger i eierrådighet

Av Kristin Bjerkestrand Eid,
  • Tips en venn om denne siden

Spørsmål:

Jeg er grunneier til en flomutsatt eiendom. Kan jeg beskytte min egen eiendom mot fremtidige flomskader ved å fjerne løsmasser i elva innenfor egne eiendomsgrenser?

Svar:

Utgangspunktet er at du som grunneier kan råde over vassdrag som dekker din grunn, så lenge dette skjer innenfor de rammer lovgivningen setter, og heller ikke særlige rettsforhold er til hinder for dette. Se blant annet vannressursloven § 13 sammenholdt med § 2.

Hva du som eier faktisk kan gjøre på eiendommen, hvilken rådighet du har over eiendommen, er imidlertid begrenset av en rekke offentligrettslige regler, herunder

  • plan- og bygningsloven, som blant annet sier at vesentlige terrenginngrep er søknadspliktige, jf pbl § 20-1

  • vannressursloven, som blant annet sier at vassdragstiltak som er egnet til å påvirke vannføring, vannstand m.m. ikke kan iverksettes uten tillatelse eller hjemmel i vannressursloven §8.

  • naturmangfoldloven, som blant annet sier at enhver skal opptre aktsomt og gjøre det som er rimelig for å unngå skade på naturmangfoldet, jf. §6

  • lakse- og innlandsfiskeloven som sier tiltak som kan føre til forringelse av produksjonsmulighetene for fisk og ferskvannsorganismer krever særskilt tillatelse fra fylkesmannen eller fylkeskommunen, §7. Forbudet gjelder uavhengig av hensikten med tiltaket, jf. forskrift om fysiske tiltak i vassdrag § 1.

Selv om det gjelder en rekke begrensninger, har du likevel et visst handlingsrom innenfor gjeldende regelverk:

Du kan for eksempel til å foreta mindre, ikke vesentlige terrenginngrep uten at dette er søknadspliktig i henhold til plan- og bygningsloven. Vesentlighetsvurderingen foretas på bakgrunn av en konkret vurdering av forholdene på stedet, jf. Ot.prp. nr. 45 (2007-2008), s 238. I sårbare områder kan derfor selv små inngrep etter omstendighetene bli ansett som vesentlige. Selv om ett enkelt inngrep i seg selv ikke er vesentlig nok, kan det utløse søknadsplikt når det ses i sammenheng med tidligere inngrep, se Ot.prp. nr. 57 (1985-86) kap 7.5.2.

Med mindre elven er vernet, kan du også visse tilfeller gjenopprette naturlige endringer i vassdraget uten å søke om tillatelse, jf. § 12 første ledd. Vær klar over at det er meldeplikt til vassdragsmyndigheten dersom slik gjenoppretting kan være til nevneverdig skade eller ulempe for allmenne interesser. Du må selv vurdere om tiltaket kan være til slik nevneverdig skade eller ulempe. Unnlatt melding kan straffes etter § 63 første ledd bokstav b.

Det er viktig at du er klar over hvilke regler som gjelder på området, for å unngå at du gjennomfører tiltak i strid med loven. Kommunen er førsteinstans i henhold til de fleste av de aktuelle regelverkene, og vil derfor kunne gi veiledning om hvilke regler som gjelder for et konkret tiltak.

Entreprisekontrakter

Vi mottar ofte ulike spørsmål knyttet til entrepriseforhold. I mange tilfeller er entreprisekontraktene mangelfulle. I denne artikkelen listes det opp noen sentrale punkter som kan reguleres i en entreprisekontrakt.

Foreldelsesregler

Advokatene ved Bondelagets Servicekontor mottar ofte spørsmål om foreldelse av krav på penger eller andre ytelser. I denne artikkelen forklares hovedreglene om foreldelse i et nøtteskall.

Når er en eiendom odelsjord?

Vi får ofte spørsmål om når en eiendom er odelsjord. Temaet har tidligere vært omtalt i denne spalten, men vi ser at det er på sin plass med en ny gjengivelse av hovedreglene.

Dette skjer i Norges Bondelag

Onsdag
04
mars

AU-møte

Landbrukets hus
Torsdag
05
mars

Fylkesårsmøte i Sogn og Fjordane

Skei Hotell
Fredag
06
mars

Fylkesårsmøte i Møre og Romsdal

Våre samarbeidspartnere