Grunnlag for jordbruksfradrag

Av Anders Bjørnsen,
  • Tips en venn om denne siden

Hvilke av gårdens inntekter kan anses som grunnlag for jordbruksfradraget?

Spørsmål: 

Jeg driver med svin, og en stor andel av råvareproduksjonen min videreforedler jeg selv, og selger direkte til forbruker.

Jeg har ansett salgsinntektene i sin helhet som grunnlag for jordbruksfradrag. Nå har skattekontoret varslet meg om at videreforedlingen ikke anses som jordbruksproduksjon og ikke skal være med i grunnlaget for jordbruksfradrag.

Er dette korrekt? Hvis dette er korrekt har det stor økonomisk betydning for meg, hvordan innretter jeg meg best mulig?

​Svar: 

Skattekontoret sin tilnærming her er i våre øyne korrekt. Grunnlag for jordbruksfradrag er inntektene fra produksjon av mat og fôr ut fra biologiske prosesser, altså selve råvareproduksjonen. Derfor blir inntektene fra salg til slakteri grunnlag for jordbruksfradrag, men inntektene fra salg av bearbeidet råvare til forbruker blir ikke grunnlag for jordbruksfradrag. Sagt på en annen måte vil det være et skille mellom inntektene som innvinnes i egenskap av griseprodusent eller melkeprodusent på den ene side, og inntekten som innvinnes i egenskap av yster eller pølsemaker på den annen side.

Når det er sagt kan grensen mellom råvaresalg og salg av bearbeidet produkt være flytende og uklar. Pølser, syltetøy og oster som tydelig er resultat av en håndverksmessig bearbeiding like mye som av en basisråvare er en ting, men for eksempel poteter rett fra jordet er like tydelig et rent råvaresalg. Her må det gjøres en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle.

Hva angår innretning skattemessig er det viktig å huske at man alltid vil ha krav på jordbruksfradrag for selve råvareverdien av basisproduksjonen. I en situasjon der man produserer for eksempel melk med en råvareverdi dersom den ble levert til Tine på kr 100 000 og basert på denne råvaren produserer og selger ost med en verdi på kr 300 000 vil man ikke ha et grunnlag for jordbruksfradrag på kr 300 000. Grunnlaget vil slik vi ser det heller ikke være kr 0. Det må kreves jordbruksfradrag ut fra en råvareverdi på kr 100 000. Dette er selvsagt enklere dersom videreforedlingsvirksomheten er organisert i en annen juridisk enhet enn selve jordbruksproduksjonen, for eksempel slik at selve melkeproduksjonen skjer i bondens enkeltpersonforetak, mens videreforedling til ost skjer i et eget AS.

Man skal også være klar over at utleie av gårdens bygninger kan inngå i jordbruksfradraget. Dersom videreforedlingen blir plassert i en annen juridisk enhet enn selve jordbruksproduksjonen vil det da være mulig å fakturere videreforedlingsselskapet for husleie som inngår i grunnlaget for jordbruksfradrag såframt utleien ikke utgjør selvstendig virksomhet.

Entreprisekontrakter

Vi mottar ofte ulike spørsmål knyttet til entrepriseforhold. I mange tilfeller er entreprisekontraktene mangelfulle. I denne artikkelen listes det opp noen sentrale punkter som kan reguleres i en entreprisekontrakt.

Foreldelsesregler

Advokatene ved Bondelagets Servicekontor mottar ofte spørsmål om foreldelse av krav på penger eller andre ytelser. I denne artikkelen forklares hovedreglene om foreldelse i et nøtteskall.

Når er en eiendom odelsjord?

Vi får ofte spørsmål om når en eiendom er odelsjord. Temaet har tidligere vært omtalt i denne spalten, men vi ser at det er på sin plass med en ny gjengivelse av hovedreglene.

Dette skjer i Norges Bondelag

Onsdag
04
mars

AU-møte

Landbrukets hus
Torsdag
05
mars

Fylkesårsmøte i Sogn og Fjordane

Skei Hotell
Fredag
06
mars

Fylkesårsmøte i Møre og Romsdal

Våre samarbeidspartnere