Føring av overflate- og dreneringsvann inn på naboens grunn

Publisert 28.01.2013
  • Tips en venn om denne siden

Fra tid til annen får vi henvendelse fra medlemmer som opplever at naboen fører drenerings- eller overflatevann inn på deres grunn, uten at det foreligger tillatelse eller forhåndsavtale.

I et tilfelle hadde høyereliggende nabo A tatt hull i Bs steingjerde, slik at han kunne lede overflatevann inn på Bs åker. Resultatet var at vannet oversvømte Bs åker, skadet avlingen og førte til avrenning av matjord. Bs spørsmål til oss var om dette var lovlig og, dersom det ikke hva lovlig, hvordan han kunne gripe saken an.

Innledningsvis nevnes at ødeleggelse av steingjerde eller andre gjenstander på naboens grunn som hovedregel vil være straffbart. Imidlertid vil politiet sjelden prioritere slike saker. Et mer effektivt virkemiddel er krav om erstatning for det økonomisk tap som er påført, jf grannelova § 9. Vilkåret for erstatningskrav, er at naboen – i dette tilfellet A «… har, gjør eller iverksetter noe som er til urimelig eller unødvendig skade eller ulempe på naboeiendom», jf grannelova § 2. Når overflate- eller drensvann med hensikt ledes inn på naboens eiendom, rammes man klart av forbudet i § 2. Men § 2 kan i noen tilfeller også ramme mindre graverende tilfeller, for eksempel når dreneringen er dårlig og store mengder vann stadig kommer over på naboen. Den som har lidt skade, bør varsle med en gang skaden oppdages. Ventes det til gjentatte oversvømmelser har medført større skade, kan erstatningen bli satt ned eller bortfalle.

I et annet tilfelle hadde naboene C og D et felles samlerør for drensvannet fra hver sin åker. Vannet ble samlet i en kum på grensen mellom C og Ds åkre og gikk deretter i rør over nedre del av Ds åker før det utløp i en bekk. Da neste generasjon overtok på Cs gård ble åkerarealet betydelig utvidet ved nydyrking. Cs sønn skiftet samtidig ut samlekummen, men mente han ikke hadde ansvar for samlerøret, ettersom dette gikk over Ds eiendom. Resultatet ble at samlerøret ikke greide å ta unna den økte mengden vann og Ds åker ble oversvømt.

Naboloven gjelder selvsagt også mellom C og D, men ikke nødvendigvis ved spørsmål som knytter seg til det felles anlegget. Ved opprettelsen av et felles anlegg etablerer naboene et avtaleforhold. Eksempelet viser tydelig viktigheten av å ha skriftlig avtale ved opprettelse av felles anlegg. Avtalen bør blant annet vedlegges kart over rørsystemet og det bør reguleres hva som skal skje ved utvidelse av anlegget. I tillegg bør det inntas regler om fordeling av kostnader og ansvar ved vedlikehold og oppgradering av anlegget, samt regler om hvordan man skal forholde seg dersom anlegget overbelastes med den følge at skade oppstår på anlegg eller arealer. Partene i et avtaleforhold har en gjensidig lojalitetsplikt. Det innebærer at man ved ethvert tiltak må ta tilbørlig hensyn til den andre parts interesser, herunder ta nødvendige forhåndsregler for å unngå uønskede konsekvenser for den annen part. På denne bakgrunn vil det i dette eksempelet, være grunn til å anta at den part som forårsaket oversvømmelsen, også blir ansvarlig for følgeskadene på naboens eiendom. Som utgangspunkt – og i mangel av nærmere bestemmelser – er det også naturlig at den naboen som har utvidet åkeren, får ansvar for å oppgradere samlegrøften til rør med større dimensjon.

 

Erlend S. Daling
advokat

17.10.2012

 

Entreprisekontrakter

Vi mottar ofte ulike spørsmål knyttet til entrepriseforhold. I mange tilfeller er entreprisekontraktene mangelfulle. I denne artikkelen listes det opp noen sentrale punkter som kan reguleres i en entreprisekontrakt.

Foreldelsesregler

Advokatene ved Bondelagets Servicekontor mottar ofte spørsmål om foreldelse av krav på penger eller andre ytelser. I denne artikkelen forklares hovedreglene om foreldelse i et nøtteskall.

Når er en eiendom odelsjord?

Vi får ofte spørsmål om når en eiendom er odelsjord. Temaet har tidligere vært omtalt i denne spalten, men vi ser at det er på sin plass med en ny gjengivelse av hovedreglene.

Dette skjer i Norges Bondelag

Onsdag
04
mars

AU-møte

Landbrukets hus
Torsdag
05
mars

Fylkesårsmøte i Sogn og Fjordane

Skei Hotell
Fredag
06
mars

Fylkesårsmøte i Møre og Romsdal

Våre samarbeidspartnere