Klage over enkeltvedtak

Av Erlend Stabell Daling,
  • Tips en venn om denne siden

Når offentlige myndigheter treffer vedtak som er direkte bestemmende for en eller flere bestemte personers rettigheter eller plikter, er det et enkeltvedtak. For eksempel vil svar på en søknad til offentlige myndigheter svært ofte gis i form av enkeltvedtak, for eksempel søknad om å få bygge et hus, å få nydyrke et areal eller å få dagpenger ved arbeidsløshet. Imidlertid kan man også få et enkeltvedtak rettet mot seg uten søknad, for eksempel når man pålegges å fjerne et bilvrak, rydde opp i forurensning eller å oppdatere det elektriske anlegget i en eller flere bygninger på eiendommen.

Enkeltvedtak skal begrunnes. Årsaken til dette er at den vedtaket retter seg mot og de som ellers måtte være berørt, skal kunne se hva det er lagt vekt på ved avgjørelsen av saken. Begrunnelsen gir et bedre utgangspunkt for å vurdere om det skal klages over vedtaket. Manglende eller mangelfull begrunnelse kan i seg selv være klagegrunn, siden man i slike tilfeller ikke kan se hvilket elementer avgjørelsen bygger på.

Et enkeltvedtak kan nesten alltid påklages innen en gitt frist, som hovedregel tre uker fra man mottok vedtaket. Dersom klagen er levert etter fristens utløp, kan den avvises. Derfor er det viktig be om å få utsatt frist, når man ser at man av en eller annen grunn ikke greier å overholde klagefristen. Når man får utsatt klagefristen, bør man sørge for at svaret er skriftlig, slik at utsettelsen kan dokumenteres i ettertid. Både klagen og eventuell forespørsel om utsatt frist sendes til den myndighet som fattet det opprinnelige vedtaket.

Det er som hovedregel ikke adgang til å påklage avgjørelsen i klageinstansen. Man kan altså ikke fortsette å klage i det uendelige dersom man er misfornøyd med et enkeltvedtak. I noen få sakstyper kan det likevel være adgang til å klage videre, men i slike tilfeller skal de behandlende organer gi en orientering om den videre klageadgangen.

Selv når det ikke er adgang til å klage videre (klageadgangen er uttømt) kan klageinstansen av eget initiativ avgjøre om den ønsker å se nærmere på saken. Vil overordnet myndighet i et slikt tilfelle fatte et enkeltvedtak med et annet innhold enn klagemyndigheten, skjer det en omgjøring. Omgjøringsadgangen er en sikkerhetsventil som først og fremst er aktuell når saken er av prinsipiell karakter eller vedtaket i klagesaken lider av mangler.

Etter at klageadgangen er uttømt kan saken klages inn for Sivilombudsmannen eller det kan reises sak for domstolene. Sivilombudsmannen kan ikke fatte nytt vedtak i saken, men kan kritisere vedtaket og eventuelt anbefale omgjøring dersom det er grunn til det. Selv om vedtaksorganet ikke har plikt til å rette seg etter Sivilombudsmannens syn, vil kritikk fra Sivilombudsmannen likevel som regel ende med omgjøring. I motsatt fall vil kritikken gi et bedre grunnlag for å reise søksmål om kommunen eller staten.

En part som i hovedsak har fått medhold i en klage over et enkeltvedtak, kan kreve dekning for nødvendige kostnader som å medgått til klagen, for eksempel advokatbistand.

Entreprisekontrakter

Vi mottar ofte ulike spørsmål knyttet til entrepriseforhold. I mange tilfeller er entreprisekontraktene mangelfulle. I denne artikkelen listes det opp noen sentrale punkter som kan reguleres i en entreprisekontrakt.

Foreldelsesregler

Advokatene ved Bondelagets Servicekontor mottar ofte spørsmål om foreldelse av krav på penger eller andre ytelser. I denne artikkelen forklares hovedreglene om foreldelse i et nøtteskall.

Når er en eiendom odelsjord?

Vi får ofte spørsmål om når en eiendom er odelsjord. Temaet har tidligere vært omtalt i denne spalten, men vi ser at det er på sin plass med en ny gjengivelse av hovedreglene.

Dette skjer i Norges Bondelag

Onsdag
04
mars

AU-møte

Landbrukets hus
Torsdag
05
mars

Fylkesårsmøte i Sogn og Fjordane

Skei Hotell
Fredag
06
mars

Fylkesårsmøte i Møre og Romsdal

Våre samarbeidspartnere