Det er dyrt å produsere mat i høgkostlandet Noreg, men matvareprisane er låge samanlikna med lønnsnivået. Sjølv om prisen på maten er høgare her enn i andre land, jobbar nordmenn langt mindre for å få råd til ei handlekorg med mat, enn det forbrukarar i andre europeiske land som Sveits, Sverige, Spania, Frankrike, Storbritannia, Tyskland, Nederland og Austerrike gjer.

Det er strenge krav til norsk matproduksjon, og mat produsert i Noreg held ein gjennomgåande høg kvalitet. Maten som blir produsert av norske bønder og selt i norske butikkar er trygg å ete. Landbruket vårt er i verdstoppen på plante- og dyrehelse. Vi har strenge krav til dyrevelferd og vi er eitt av dei to landa i Europa som brukar minst antibiotika til produksjonsdyr. Det er eit resultat av målretta arbeid der bevisste bønder har hatt tid og ressursar til å ta vare på dyra på ein god måte, og der næringa har samarbeidd godt med styresmakter og veterinærer over fleire tiår om å få ned bruken av antibiotika. I Noreg har det også blitt jobba mykje med å avle opp friske og sterke dyr. På denne måten har norsk landbruk eit viktig konkurransefortrinn. Men dersom maten skal koste mindre å kjøpe, må han også koste mindre å produsere. Det vil kunne gå utover kvaliteten.

Om vi skal greie å halde oppe produksjonen av trygg kvalitetsmat i Noreg, er eit politisk val. Det krev at vi kan drive eit landbruk på gardsbruk av ulik størrelse over heile landet, og at råvareprisen og tilskota til matproduksjon blir halde oppe.

Kva meiner partia om prisen og kvaliteten på maten?

  • Raudt ​vil at «bøndenes inntekt og produksjonvilkår må bedres betraktelig. Dette er viktig for fremtidig rekruttering til næringen, dyras velferd og matkvalitet /sikkerhet.»
  • SV vil «sikre inntektsutviklingen i landbruket. Rekruttering til næringen og at jordbruksarealene holdes i hevd er de viktigste parameterne.»
  • Senterpartiet meiner at «norsk matproduksjon må styrkes slik at vi kan produsere mer mat i Norge til en voksende befolkning og opprettholde kulturlandskap og arbeidsplasser over hele landet. En variert bruksstruktur, velfungerende markedsordninger og god lønnsomhetsutvikling er nødvendig for å videreutvikle et av verdens reneste og mest miljøvennlige landbruk.»
  • Arbeidarpartiet vil «legge til rette for et mangfoldig og lønnsomt landbruk med variert bruksstruktur over hele landet, blant annet ved å forsterke differensiering av virkemidlene for et variert landbruk • Legge til rette for økt lønnsomhet i hele verdikjeden for norsk mat og redusere inntektsgapet mellom jordbruket og andre i samfunnet.»
  • KrF «ønsker et levende landbruk i hele Norge. Bondens arbeid må verdsettes slik at de som driver med landbruk blir sikret en inntektsmulighet på linje med andre yrkesgrupper. Landbrukspolitikken må legge til rette for ulike bruksstørrelser og driftsformer».
  • MDG vil «øke matproduksjonen basert på norske ressurser og styrke inntektsmulighetene på små og mellomstore bruk.»
  • Venstre vil «opprettholde de samlede overføringene til landbruket omtrent på dagens nivå, men endre innretningen mot miljøtilpassede og produksjonsnøytrale tilskuddsordninger. Aktivt landbruk over hele landet er det viktigste virkemiddelet vi har for å sikre en trygg matproduksjon, biologisk mangfold og en langsiktig og bærekraftig forvaltning av arealene våre.»
  • Høgre meiner at «jordbrukspolitikkens viktigste oppgave er å øke matproduksjonen, som igjen gir bonden som selvstendig næringsdrivende muligheter til å skape sin egen inntekt» og vil «fortsette å vri tilskuddsordningene slik at de stimulerer til økt matproduksjon og effektiv gårdsdrift».
  • FrP vil «stimulere til effektiv produksjon av trygg, god norsk mat» og «gradvis gjennomføre avreguleringer av jordbrukets rammebetingelser og vil i takt med dette gradvis gjennomføre reduksjoner i næringsoverføringene.»