Gjennom generasjoner har landbruket formet det norske landskapet. Selv i de dypeste fjordene og langt til fjells er sporene etter bøndenes aktivitet tydelig, og dyr på beite sørger for å holde landskapet åpent og variert. Dette er en direkte konsekvens av at landbruket har klart å drive matjorda og bruke utmarka over hele landet.

At landskapet vårt forblir åpent og variert er verdifullt for mange. De mange rødlistede artene som lever her, oss som liker å ferdes i naturen og for turistnæringen som lever av å vise fram dette vakre landet til ferierende utlendinger og nordmenn.

Sentralisering av landbruket gjør det vanskeligere å bruke alle matjord- og utmarksressursene og truer derfor kulturlandskapet.

Hva mener partiene om kulturlandskapet?

  • Rødt mener at "det artsrike kulturlandskapet skal opprettholdes gjennom skjøtsel med beitedyr, slåtteredskaper, samt gode tilskuddsordninger."
  • SV: I sitt program understreker SV viktigheten av å sørge for at landbruksarealene ivaretas og ikke gror igjen. "Rekruttering til næringen og at jordbruksarealene holdes i hevd er de viktigste parameterne.» Et virkemiddel for å få dette til skal være en "satsing på små og mellomstore gårdsbruk."  SV vil også utvide dagens ordning med utvalgte kulturlandskap der man sikrer skjøtsel. Videre vil SV utnevne nye arter i kulturlandskapet til prioriterte arter.
  • Arbeiderpartiet sier ikke noe eksplisitt om kulturlandskapet i sitt program, men er opptatt av at matproduksjon må basere seg på norske jord- og beiteressurser. Blant annet vil de "legge til rette for et mangfoldig og lønnsomt landbruk med variert bruksstruktur over hele landet, blant annet ved å forsterke differensiering av virkemidlene for et variert landbruk."
  • MDG understreker at jordbruket "har ansvar for store deler av være felles ressursgrunnlag, areal og landskap".  MDG skriver at de vil "reversere sentraliseringspolitikken til dagens regjering" og at de vil "satse målrettet på små og mellomstore brukene" for å utnytte ressursene best mulig. Partitet skriver også at "det enkelte gårdsbruk skal stimuleres til å levere et sett av produkter og tjenester lokalt, som for eksempel pleie av kulturlandskap og utmark".
  • Senterpartiet mener at "norsk matproduksjon må styrkes slik at vi kan produsere mer mat i Norge til en voksende befolkning og opprettholde kulturlandskap og arbeidsplasser over hele landet. Sikre at beitemark er i bruk og stimulere til økt beiting som et virkemiddel for bevaring av kulturlandskap og biologisk mangfold."
  • KrF: Utnyttelse av matjorda og beiteressursene er sentralt i KrFs beskrivelse av egen landbrukspolitikk. "Norsk landbruk skal produsere mat, sikre matvaresikkerheten og selvforsyningsevnen på et tilstrekkelig nivå og opprettholde kulturlandskapet." KrF mener at "landbrukspolitikken må ta høyde for at utfordringene varierer i ulike deler av landet. Tilskuddsordningene må ta på alvor regionale forskjeller og legge til rette for lønnsom drift på bruk av ulik størrelse."
  • Venstre vil ha en landbrukspolitikk som i større grad enn i dag tar hensyn til de geografiske forskjellene og hvor det legges større vekt på å ivareta kulturlandskap og forvaltning av naturressursene. "I kulturlandskaper finnes det mange ulike plante og dyrearter, ofte flere enn det man finner i uberørt natur. I dag står mange av artene i kulturlandskapet i fare for å bli utryddet på grunn av endringer i landbruket. (…) Det må lønne seg å utnytte arealene til forproduksjon gjennom beiting eller grasproduksjon for å redusere bruk av korn og kraftfor til dyrefor."
  • Høyre mener at "et aktivt landbruk og skogbruk, med beitebruk, avvirkning og tilrettelegging for turisme kan opprettholde åpne landskap og tradisjonsrike kulturlandskap", men i partiprogrammet beskrives ingen ambisjoner for en fortsatt utnyttelse av norske jord- og beiteressurser. Høyre vil øke matproduksjonen, "ruste norsk jordbruk for økt konkurranse" og legge til rette for "effektiv gårdsdrift", men partiet sier lite om hvilke ressurser som skal ligge til grunn for dette. De skriver imidlertid at de vil "ta vare på verdifulle kulturlandskaper".
  • FrP: Bruken av norske jord- og beiteressurser og derfor ambisjoner på vegne av kulturlandskapet er helt fraværende i FrPs program. De vil derimot basere næringa på "markedsøkonomiske prinsipper", noe som på sikt med sikkerhet vil gi en kraftig sentralisering av produksjonen til de beste jordbruksområdene.