Gås og landbruk

  • Tips en venn om denne siden

Kortnebbgås

Gjess forårsaker i enkelte områder betydelige beiteskader på innmark. Gjennom prosjektet «Grunneierorganisering og tilrettelegging av gåsejakt» jobber Norges Bondelag med å styrke den lokale forvaltninga av gås, redusere konfliktene knytta til beiteskader i landbruket og bidra til økt verdiskaping med basis i tilrettelagt gåsejakt.

Bestandene av gjess som overvintrer i Europa har med noen unntak, vært i kraftig vekst de siste tiårene. Den nordvest-sørvest-europeiske bestanden av grågås og den Svalbard-hekkende kortnebbgåsa er eksempler på bestander som har økt. Mens dverggåsa og Svalbard–bestanden av lysbuket ringgås er bestander som er små og ikke i vekst.

Flere årsaker til bestandsøkning

Økninga i bestandene har flere årsaker. Jaktfredning og kortere jakttider i landene der det er lov med jakt har bidratt til økt overlevelse. Opprettelse av reservater i vinterområdene har også vært viktig samt det intensiverte landbruket som har gitt gjessene bedre mattilgang både i areal og kvalitet. Videre medfører den globale oppvarmingen flere sesonger med tidligere vår, noe som gir tidligere snøsmelting og tilgang til reirplass for flere par. Samla har disse forholdene påvirka overlevelsen og ungeproduksjonen slik at bestandene har vokst.

På mange måter har forvaltinga av gjess vært en suksesshistorie ved at fredninger på grunn av overbeskatning i forrige århundre førte til levedyktige bestander. Jakt er nå et viktig verktøy i den internasjonale forvaltninga av gjess. Gjennom lokalbasert organisering av gåsejakt, forenlig med bærekraftig forvaltning, er målet at jakt skal bidra til en akseptabel sameksistens mellom gåsebestander og landbruk. Dette er et sentralt element for de internasjonale forvaltningsprosessene og samarbeid, organisert under rammeverket til vannfuglavtalen.

Forvaltning av gås – en grunneiers rettighet

Bestanden av kortnebbgås har økt kraftig siden 1996, og teller nå om lag 80 000 individer. Bestanden har en internasjonal forvaltningsplan i regi av vannfuglavtalen (AEWA ) hvor Norge, Danmark, Nederland og Belgia som huser bestanden, er blitt enige om et bestandsmål på 60 000 kortnebbgås.

Kortnebbgåsa overvintrer i Nederland, Belgia og Danmark. På tur til Svalbard mellomlander den innerst i Trondheimsfjorden og i Vesterålen i slutten av april. Mellomlandingene i Trøndelag og Vesterålen er viktig for at fuglene skal ha nok næring til å starte hekking når de kommer til Svalbard. I tillegg til at gjessene beiter på dyrka mark er utfordringa at de ankommer og beiter i en sårbar periode også for plantevekstene. Gåsa kan gjøre stor skade hos flere gårdbrukere, særlig på eng. 

Tilrettelegger for friarealer over jordbruksavtalen

Med midler over jordbruksavtalen, gir Fylkesmannen i Trøndelag og Fylkesmannen i Nordland bønder økonomisk kompensasjon gjennom RMP for å sette av friarealer med gras som kortnebbgås (Trøndelag og Nordland) og kvitkinngås (Nordland) kan beite på om våren når de er på vei til hekkeområdene på Svalbard. Men dette løser bare en begrensa del av beiteskadekonflikten. Selv om bøndene får kompensasjon for noe av avlingstapet gjør ikke dette tilskuddet noe med bestandene, som under gunstige forhold vil fortsette å vokse. Det er når kortnebbgjessene ankommer Trøndelag i siste del av september det kan gjøres noe for å redusere antallet gjess og dermed også den samlede beiteskadesituasjonen. Ved å tilrettelegge og organisere gåsejakta vil dette ha en direkte effekt på bestanden.

Kunnskap fra forskningsprosjektet GOOSEHUNT (ledet av Norsk institutt for naturforskning i samarbeid med Aarhus Universitet og Norsk institutt for kulturminneforskning) og praktisk erfaring fra organiserte grunneierlag i Trøndelag, gjør at vi i dag vet at vi kan øke uttaket av gjess gjennom god organisering.

Det er i dag en økende bestand av kvitkinngås på Østlandet («Oslofjordbestanden») og en økende bestand av grågås langs hele norskekysten. Dette gir utfordringer for jordbruket i flere områder langs kysten i Norge.

Vil bedre forvaltninga gjennom eget prosjekt

Ove Martin Gundersen er leder for Norges Bondelags gåseprosjekt. Her fotografert på gåsejakt.

«Grunneierorganisering og tilrettelegging av gåsejakt» er et nasjonalt prosjekt som er lokalisert til kontoret til Nord-Trøndelag Bondelag i Steinkjer, og som starta opp i 2015.  Prosjektet har som hovedmål å styrke den lokale forvaltninga av gås, redusere konfliktene knyttet til beiteskader i landbruket og bidra til økt verdiskaping med basis i tilrettelagt gåsejakt. Prosjektet eies av Norges Bondelag og er finansiert av Miljødirektoratet.

Lokale forvaltningsplaner

Gjennom lokale forvaltningsplaner skal skadeforebyggende tiltak, jakt og skadefelling brukes aktivt for å redusere konflikter og sikre ei bærekraftig forvaltning av gåsebestandene. Prosjektet skal også bidra til å øke jaktuttaket av kortnebbgås, grågås og kanadagås gjennom effektiv grunneierorganisering og aktiv tilrettelegging av gåsejakt. Gjennom praktisk erfaring fra Trøndelag skal prosjektet bygge opp kompetanse som skal brukes aktivt i hele landet.

Få populasjonen ned på et bærekraftig nivå

Det er et mål for prosjektet å fine løsninger for å begrense konfliktnivået opp mot jordbruket. Det er grunneierne som sitter på nøkkel til å nå dette målet gjennom å tilrettelegge for jakt som er organisert over større områder. Ut fra et ressursforvaltningsperspektiv er det viktig å gjøre seg nytte av gåsa som  matressurs.

Organisering og kurs

En stor del av gåsejakta foregår i jordbrukets kulturlandskap på arealer der det er kort avstand til der folk bor. Her er det derfor viktig å tilrettelegge og organisere jakta på en trygg og sikker måte. Vi tilbyr hjelp til dette arbeidet igjennom prosjektetet,  og arranger også gåsejaktkurs.

Internasjonalt forvaltningssamarbeid

De internasjonale forvaltningsplanene er adaptiv, hvilket innebærer at iverksatte tiltak skal være basert på nåværende kunnskap. Gjentagende læringsprosesser bidrar til en dynamisk prosess.

Arbeidet ledes nå av AEWA-sekretariatet i Bonn med en egen internasjonal arbeidsgruppe med relevante brukergrupper som er representert på årlige møte. Landbruksinteressene er representert både med nasjonale representanter (Norges Bondelag) og en internasjonal representant (fra COPA-COGECA).

I dag er det to arter som har slike planer, kortnebbgås og sædgås. Tilsvarende planer  for grågås og hvitkinngås er under utarbeidelse

Dette skjer i Norges Bondelag

Tirsdag
14
August

Gården som læringsarena i skolen

Auditoriet, Arendal Bibliotek
Tirsdag
14
August

Den store landbruksduellen!

Lille andevinge, Arendal
Onsdag
15
August

Bondepub!

Barrique øl- og vinstue, Arendal

Våre samarbeidspartnere