Jord- og hagebruksforetak som oppfyller vilkårene for å kunne motta produksjonstilskudd etter forskrift 19. desember 2014 nr. 1817 om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket kan få tilskudd ved produksjonssvikt i plante- og honningproduksjon. Foretaket må kunne dokumentere produksjonssvikt på grunn av klimatiske årsaker - som det ikke er mulig å sikre seg mot – for å søke om tilskudd. For å kunne søke må foretaket uten ugrunnet opphold gitt melding til kommunen om at skade har oppstått, eller vil kunne oppstå. Landbruksdirektoratet er ansvarlig for ordningen og har mer informasjon på sine nettsider: Tilskudd ved produksjonssvikt.    

Hva må du gjøre?

Ta kontakt med kommunen og dokumenter skadene  

Bønder som opplever vesentlig svikt i planteproduksjon på grunn av klimatiske forhold må ta kontakt med landbrukskontoret allerede nå. Det er et vilkår for å kunne motta tilskudd ved produksjonssvikt at du har gitt kommunen melding om skade. Meldingen skal gis så snart skaden har oppstått eller vil kunne oppstå, slik at kommunen skal ha mulighet til å kontrollere arealet på et tidspunkt der klimaskaden kan påvises. Meldingen sendes ved å bruke Landbruksdirektoratets elektroniske meldeskjema, via Altinn.  

Videre må du kunne dokumentere situasjonen. Gjør gjerne dette fortløpende med tekst og bilder. Før f.eks. en enkel dagbok der du dokumenterer årsakssammenhenger og tiltak du har gjort. Du finner mer informasjon og skjemaer på Landbruksdirektoratets nettsider.

Søknadsfristen for å få tilskudd er 31. oktober i skadeåret. Søknad om tilskudd sendes kommunen og skal fremsettes på skjema fastsatt av Landbruksdirektoratet. Søker er ansvarlig for at nødvendig dokumentasjon er vedlagt. 

Videre kreves det at foretaket er drevet på forsvarlig måte og at det har gjort det som normalt kan forventes for å forebygge tap. Ta kontakt med Landbrukskontoret om du er i tvil. 

Hva kan du få i tilskudd?

Tilskuddet beregnes etter tapt avling i kilo etter standardiserte nasjonale satser. En har en egenrisiko for de første 30 prosentene av tapet per vekstgruppe, og får kun tilskudd til tap utover dette.  

For grovfôr, korn og annet frø til modning er taket for støtte 900 000 kroner per vekstgruppe, mens for frukt, bær, grønnsaker og poteter har et tak på 1,8 millioner kroner. Nedre grense for utbetaling av tilskudd er 5 000 kroner.  

Standardsatser for tilskudd ved klimabetinget produksjonssvikt finner du i § 13 i forskrift om staser for beregning av tilskudd ved produksjonssvikt i plante- og honningproduksjon (sats- og beregningsforskriften). Med unntak av spesielle skader i frukt- og bærproduksjon, dekkes ikke kvalitetstap. Forskriften finner du her Tilskudd ved produksjonssvikt - Landbruksdirektoratet. 

Hvor kan du søke råd og veiledning? 

Kontakt eventuelt regnskapsfører for å få økonomisk oversikt, og ved behov kontakt bank og leasingselskaper tidlig om likviditeten kan bli utfordra.

Ta kontakt med ditt forsikringsselskap dersom du har forsikring. Undersøk om noe av egenandelen dekkes av forsikringen din. 

Norsk Landbruksrådgiving har rådgivningstilbud innen planteproduksjon, økonomi og HMS. Se informasjon på nettsidene: https://www.nlr.no/

Melkeprodusenter kan kontakte Tine som har en rådgivningstjeneste. Se informasjon på nettsidene. https://medlem.tine.no/forside

Nyttig informasjon til bønder som er rammet av produksjonssvikt

Klikk på teksten for å gå rett til aktuelt avsnitt, eller bla nedover for å lese hele artikkelen: 

Forsikring - hva dekker den? 

Om du har kjøpt en forsikring for plantekultur, Storfe, Småfe og Svineproduksjon, kan du også kjøpe en frivillig dekning for avlingssvikt. 

  • Forsikringen må kjøpes før vekstsesongen starter. Forsikringen gir dekning dersom du har krav på erstatning fra den statlige produksjonssviktsordningen.  
  • I den statlige ordningen for tilskudd til produksjonssvikt er det en «egenandel» 30 % av normalavlingen. 

Man må selv gjøre en vurdering av hvilken risiko man har i sin produksjon med tanke på avling, kvalitet, driftsform og økonomi. Det kan være ulik tegningspraksis samt vilkår for avlingsskade i de forskjellige forsikringsselskapene. 

Vilkårene som tilbys i Gjensidige er, for eksempel følgende:  Forsikringssum (maks utbetaling) har ulike valgalternativer i intervallet fra kr 100.000 opp til maksimum kr 1 mill. Forsikringen dekker 15 prosent av det totale tapet (også dekning på 25 prosent kan velges). 

Regneeksempel:  
Normalavling: verdi av 50 tonn 
Avling i skadeåret: verdi av 20 tonn 
Totaltap/Avlingssvikt: verdi av 30 tonn 
Egenandel statlig ordning: verdi av 30% av 50 tonn = 15 tonn (må bæres av produsent, som kan ha kjøpt forsikring for å få ytterligere erstatning.
Forsikring: 15 % dekning av verdi av 30 tonn = 4,5 tonn (alternativt 25 % = verdi av 7,5 tonn) maks oppad begrenset til 1 mill. 

Meld inn skade så raskt som mulig 

Bønder som opplever vesentlig svikt i planteproduksjon på grunn av klimatiske forhold bør ta kontakt med landbrukskontoret allerede nå. Det er et vilkår for å kunne motta tilskudd ved produksjonssvikt at du har gitt kommunen melding om skade. Meldingen skal gis så snart skaden har oppstått eller vil kunne oppstå, slik at kommunen skal ha mulighet til å kontrollere arealet på et tidspunkt der klimaskaden kan påvises. Meldingen sendes ved å bruke Landbruksdirektoratets elektroniske meldeskjema, via Altinn.

Dokumenter skadene og gjennomførte tiltak

For at erstatning skal kunne gis må prinsippene for god agronomi være fulgt. Dette innebærer blant annet at følgende forhold må være oppfylt:

- Art og sort skal være tilpasset normale klimatiske forhold
- Arealet skal være godt drenert
- Avlingen må høstes

Konsekvensen av ikke å høste arealet er at retten til erstatning bortfaller. Det kan unntaksvis gis erstatning for det som ikke blir høsta. Skal det gis unntak må kommunen eller Statsforvalter komme på kontroll og bekrefte at det ikke er hensiktsmessig å høste avlinga. Mulighetene for innhøsting skal utnyttes best mulig også ved vanskelige innhøstingsforhold for å begrense tapet. 

 Begrens avlingsskadene og dokumenter god agronomi

Det er viktig å kunne dokumentere situasjonen. Gjør gjerne dette fortløpende med tekst og bilder. Før f.eks. en enkel dagbok der du dokumenterer årsakssammenhenger og tiltak du har gjort. Hele eller deler av tilskuddet kan avkortes dersom foretaket ikke har drevet på en faglig forsvarlig måte og har gjort det som er normalt kan forventes for å forebygge tap.

 Søknadsfristen for avlingsskade er 31. oktober i skadeåret

Foretak som kan dokumentere produksjonssvikt på grunn av klimatiske årsaker - som det ikke er mulig å sikre seg mot - kan søke om tilskudd ved produksjonssvikt. Søknadsfristen er 31. oktober. 

Bruk rådgiverne

Avlingssvikt kan få konsekvenser økonomisk og for driftsomfanget. Ta tidlig kontakt med dine rådgivere dersom du ser behov for tilpasset fôring ved liten tilgang på grovfôr. Bruk rådgivere i Norsk Landbruksrådgiving eller kontakter hos dine varemottakere. Ta en ekstra gjennomgang av regnskap med regnskapskontoret. Ta kontakt med HMS-rådgiveren om du trenger noen å snakke med. Ikke vent med å be om hjelp! 

Hva med likviditet og regnskap?

Når du ser at du får redusert inntekt bør du justere skattekortet. Du oppgir din nye forventede inntekt og kan dermed bedre likviditeten ved å hindre at det betales inn for mye forskuddsskatt. Du endrer skattekortet på: https://www.skatteetaten.no/person/skatt/skattekort/endre/. 

For å se om du får merverdiavgift til gode, må regnskapet snarest mulig gjøres opp etter terminslutt. Lever bilag så raskt som mulig til regnskapsfører slik at mva-meldingen blir levert tidligst mulig. Det vil som regel føre til at eventuell avgift til gode blir utbetalt snarlig. 

Det er også viktig raskt å ta kontakt med alle kreditorer dersom du ser du får betalingsproblemer, og forsøke å avtale nedbetalingsordninger. Regnskapsførere kan hjelpe til med likviditetsbudsjett og øvrig dokumentasjon som en kreditor vil etterspørre. 

Ekstraordinær nedslakting: Dersom du på tross av andre tiltak likevel må slakte ned større deler av buskapen, vil du kunne oppleve økte inntekter i inneværende år – og dertil lavere inntekter i påfølgende år. Det finnes en skatteordning (betinget skattefritak) som gir mulighet til å utsette beskatningen av gevinsten som skyldes ekstraordinær nedslaktning i inntil tre år. Kravet er at gevinsten reinvesteres i ny buskap. Les mer om ordningene her: Nedslakting av buskap på grunn av tørke eller annen ulykke - Norges Bondelag (bondelaget.no) 

Egenandel og tak for tilskudd 

Hele tapet i forbindelse med avlingssvikt dekkes ikke. Det er kun tapt avling i kilo som erstattes med standardiserte nasjonale satser, og avlingen må være under 70 % av normalen eller under fastsatte normalavlingen i grovfôr for produsenter med husdyr. Det betyr at ordningen ikke er noen form for inntektsgaranti, men den skal være et sikkerhetsnett i år med klimamessige utfordringer. Avlingsskadeordningen finansieres av midler over jordbruksavtalen.  

For vekstgruppe grovfôr og korn og annet frø til modning utbetales ikke beregnet tilskudd ut over 900 000 kr per vekstgruppe. For vekstgruppene frukt, bær, grønnsaker og poteter utbetales ikke beregnet tilskudd ut over 1 800 000 kroner per vekstgruppe.  

Beregnet erstatning under kr 5000 utbetales ikke.