• Bondelaget mener
  • For bonden
  • Fylkeslag
  • Jus og økonomi
  • Kontakt
  • Bli medlem
  • Logg inn
  • For bonden
    • Erstatningsordninger
      • Produksjonssvikt
        • Nyttig informasjon om avlingssvikt
  • Forside
  • For bonden
  • Erstatningsordninger
  • Produksjonssvikt
  • Nyttig informasjon om avlingssvikt

Nyttig informasjon om avlingssvikt

Her har vi samlet nyttig informasjon til bønder som er rammet av avlingssvikt.

  • Hva skjer med arealtilskuddet dersom flere disponerer arealet i løpet av vekstsesongen?  

    Der flere har drevet det samme arealet i vekstsesongen, er det foretaket som disponerer arealet 1. august som vil kunne søke arealtilskudd for arealet. Foretaket som søker kan kun søke tilskudd for den veksten foretaket selv har produsert. Foretaket kan altså ikke søke tilskudd for den veksten som det andre foretaket produserte. 

    Dette kan for eksempel gjelde hvis en kornprodusent slår/høster tørkeskadet korn tidlig, og lar en husdyrprodusent benytte arealet til å så fôrvekster resten av sesongen.  

    Ytterligere informasjon på Landbruksdirektoratets nettside: Tørke og mulig produksjonssvikt - Landbruksdirektoratet 

     

  • Har vi tilstrekkelig med såfrø og såkorn?

    Per 27. juni er det god dekning av såfrø og såkorn. Avhengig av hvordan situasjonen utvikler seg, kan det bli aktuelt å så raigras og annet som havre, erter eller rug på en del areal, for å ha noe å høste utpå høstparten. Da vil det gå mer såfrø enn et normalår. Forvaltningen vil følge opp eventuelt behov for import av såfrø og såkorn løpende og vurdere redusert tollavgiftssats om det blir behov for import. Ytterligere informasjon finner du på nettsiden til landbruksdirektoratet.

  • Kan en etter tidlig høstet korn, så en ettervekst som overvintrer og fortsatt være berettiget tilskudd til ingen/utsatt jordarbeiding over RMP?

    For foretak i Innlandet, Oslo, Viken, Vestfold og Telemark, Agder og Rogaland kan en få RMP-tilskudd til "ingen jordarbeiding om høsten" ved såing av ettervekst innen 1. august. Ytterligere informasjon finner du på nettsiden til landbruksdirektoratet.

  • Kan arealer med fangvekster høstes?

    For foretak i Innlandet, Oslo, Viken, Vestfold og Telemark, Agder og Rogaland kan arealer med fangvekster høstes under visse forutsetninger uten at dette får betydning for utbetaling av tilskudd til fangvekster over RMP. Men arealene kan ikke gjødsles. Ytterligere informasjon finner du på nettsiden til landbruksdirektoratet.

  • Hva skjer hvis beitene ikke har tilstrekkelig fôr på grunn av tørke?

    For foretak i Innlandet, Oslo, Viken, Vestfold og Telemark, Agder og Rogaland gis det i år generell dispensasjon fra kravet om fôropptak på beite for å få beitetilskudd. Ytterligere informasjon finner du på nettsiden til landbruksdirektoratet. 

  • Er du økologisk produsent og har for liten tilgang på fôr?

    Debio har informasjon på sine sider for økologiske produsenter som får for lite grovfôr på grunn av tørke. 

    Mangel på økologisk grovfôr på grunn av tørke? - Debio 

  • Forsikring - hva dekker den?

    Om du har kjøpt en forsikring for plantekultur, Storfe, Småfe og Svine produksjon, kan du også kjøpe en frivillig dekning for avlingssvikt. 

    • Forsikringen må kjøpes før vekstsesongen starter. Forsikringen gir dekning dersom du har krav på erstatning fra den statlige produksjonssviktsordningen.  
    • I den statlige ordningen for tilskudd til produksjonssvikt er det en «egenandel» 30 % av normalavlingen. 

    Man må selv gjøre en vurdering av hvilken risiko man har i sin produksjon med tanke på avling, kvalitet, driftsform og økonomi. Det kan være ulik tegningspraksis samt vilkår for avlingsskade i de forskjellige forsikringsselskapene. 

    • Vilkårene som tilbys i Gjensidige er, for eksempel følgende:  

    Forsikringssum (maks utbetaling) har ulike valgalternativer i intervallet fra kr 100.000 opp til maksimum kr 1 mill. Forsikringen dekker 15 prosent av det totale tapet (også dekning på 25 prosent kan velges). 

     
    Regneeksempel:  

    Normalavling: verdi av 50 tonn 

    Avling i skadeåret: verdi av 20 tonn 

    Totaltap/Avlingssvikt: verdi av 30 tonn 

    Egenandel statlig ordning: verdi av 30% av 50 tonn = 15 tonn (må bæres av produsent, som kan ha kjøpt forsikring for å få ytterligere erstatning.

    Forsikring: 15 % dekning av verdi av 30 tonn = 4,5 tonn (alternativt 25 % = verdi av 7,5 tonn) maks oppad begrenset til 1 mill. 

  • Hva må jeg tenke på ved kjøp av fôr?

    Mange husdyrbønder har behov for å kjøpe fôr, og det kan noen ganger bli stor etterspørsel etter fôr. Kontakt andre fôrprodusenter og kornprodusenter for alternativt fôr eller halm. Tenk på halmen eller «avfallet» fra grøntsektoren som en ressurs. De som planlegger å selge eller kjøpe halm må sikre at det ikke er brukt plantevernmidler som gjør halmen uegnet som fôr. Hver også oppmerksom på floghavre og hønsehirse. 

    Gjør konkrete avtaler, helst skriftlig, med avtalte priser, mengder og kvalitet. Avklar hvem som fjerner halm/annet fôr. 

    Er du husdyrprodusent og usikker på hvor mye halm/grovfôr du trenger? Ta kontakt med rådgiverne i Norsk Landbruksrådgivning, Tine eller Felleskjøpet Agri for å få en vurdering av hva du trenger og råd om tilpasset fôring ved liten tilgang på grovfôr. 

     

  • Får jeg erstatning for svikt i avlingene?

    Forskrift om tilskudd ved produksjonssvikt i plante- og honningproduksjonen regulerer erstatning ved svikt i produksjonen som er forårsaket av klimatiske forhold.  

    Denne ordningen administreres av Landbruksdirektoratet. Mer informasjon om ordninger finner du på deres nettsider: Tørke og mulig produksjonssvikt - Landbruksdirektoratet 

  • Meld inn skade så raskt som mulig

    Bønder som opplever vesentlig svikt i planteproduksjon på grunn av klimatiske forhold bør ta kontakt med landbrukskontoret allerede nå. Det er et vilkår for å kunne motta tilskudd ved produksjonssvikt at du har gitt kommunen melding om skade. Meldingen skal gis så snart skaden har oppstått eller vil kunne oppstå, slik at kommunen skal ha mulighet til å kontrollere arealet på et tidspunkt der klimaskaden kan påvises. Meldingen sendes ved å bruke Landbruksdirektoratets elektroniske meldeskjema, via Altinn.

  • Dokumenter skadene og gjennomførte tiltak

    For at erstatning skal kunne gis må prinsippene for god agronomi være fulgt. Dette innebærer blant annet at følgende forhold må være oppfylt:

    - Art og sort skal være tilpasset normale klimatiske forhold
    - Arealet skal være godt drenert
    - Avlingen må høstes

    Konsekvensen av ikke å høste arealet er at retten til erstatning bortfaller. Det kan unntaksvis gis erstatning for det som ikke blir høsta.  Skal det gis unntak må kommunen eller Fylkesmannen komme på kontroll og bekrefte at det ikke er hensiktsmessig å høste avlinga. Mulighetene for innhøsting skal utnyttes best mulig også ved vanskelige innhøstingsforhold for å begrense tapet. 

     

     

  • Begrens avlingsskadene og dokumenter god agronomi

    Det er viktig å kunne dokumentere situasjonen. Gjør gjerne dette fortløpende med tekst og bilder. Før f.eks. en enkel dagbok der du dokumenterer årsakssammenhenger og tiltak du har gjort. Hele eller deler av tilskuddet kan avkortes dersom foretaket ikke har drevet på en faglig forsvarlig måte og har gjort det som er normalt kan forventes for å forebygge tap. Du finner mer informasjon og skjemaer på Landbruksdirektoratets nettsider. https://www.landbruksdirektoratet.no/nb/torke-og-mulig-produksjonssvikt 

     

  • Søknadsfristen for avlingsskade er 31. oktober i skadeåret

    Foretak som kan dokumentere produksjonssvikt på grunn av klimatiske årsaker - som det ikke er mulig å sikre seg mot - kan søke om tilskudd ved produksjonssvikt. Søknadsfristen er 31.oktober. 

  • Hva skjer med arealtilskudd korn om avlingen brukes som fôr?

    For foretak i Innlandet, Oslo, Viken, Vestfold og Telemark, Agder og Rogaland kan kornarealer som høstes som grovôr eller beites likevel få arealtilskudd for korn. Ytterligere informasjon finner du på nettsiden til landbruksdirektoratet.

  • Bruk rådgiverne

    Avlingssvikt kan få konsekvenser økonomisk og for driftsomfanget. Ta tidlig kontakt med dine rådgivere dersom du ser behov for tilpasset fôring ved liten tilgang på grovfôr. Bruk rådgivere i Norsk Landbruksrådgiving eller kontakter hos dine varemottakere. Ta en ekstra gjennomgang av regnskap med regnskapskontoret. Ta kontakt med HMS-rådgiveren om du trenger noen å snakke med. Ikke vent med å be om hjelp! 

  • Hva med likviditet og regnskap?

    Når du ser at du får redusert inntekt bør du justere skattekortet. Du oppgir din nye forventede inntekt og kan dermed bedre likviditeten ved å hindre at det betales inn for mye forskuddsskatt. Du endrer skattekortet på: https://www.skatteetaten.no/person/skatt/skattekort/endre/. 

    For å se om du får merverdiavgift til gode, må regnskapet snarest mulig gjøres opp etter terminslutt. Lever bilag så raskt som mulig til regnskapsfører slik at mva-meldingen blir levert tidligst mulig. Det vil som regel føre til at eventuell avgift til gode blir utbetalt snarlig. 

    Det er også viktig raskt å ta kontakt med alle kreditorer dersom du ser du får betalingsproblemer, og forsøke å avtale nedbetalingsordninger. Regnskapsførere kan hjelpe til med likviditetsbudsjett og øvrig dokumentasjon som en kreditor vil etterspørre. 

    Ekstraordinær nedslakting: Dersom du på tross av andre tiltak likevel må slakte ned større deler av buskapen, vil du kunne oppleve økte inntekter i inneværende år – og dertil lavere inntekter i påfølgende år. Det finnes en skatteordning (betinget skattefritak) som gir mulighet til å utsette beskatningen av gevinsten som skyldes ekstraordinær nedslaktning i inntil tre år. Kravet er at gevinsten reinvesteres i ny buskap. Les mer om ordningene her: Nedslakting av buskap på grunn av tørke eller annen ulykke - Norges Bondelag (bondelaget.no) 

  • Egenandel og tak for tilskudd

    Hele tapet i forbindelse med avlingssvikt dekkes ikke. Det er kun tapt avling i kilo som erstattes med standardiserte nasjonale satser, og avlingen må være under 70 % av normalen eller under fastsatte normalavlingen i grovfôr for produsenter med husdyr. Det betyr at ordningen ikke er noen form for inntektsgaranti, men den skal være et sikkerhetsnett i år med klimamessige utfordringer. Avlingsskadeordningen finansieres av midler over jordbruksavtalen.  

    For vekstgruppe grovfôr og korn og annet frø til modning utbetales ikke beregnet tilskudd ut over 750 000 kr per vekstgruppe. For vekstgruppene frukt, bær, grønnsaker og poteter utbetales ikke beregnet tilskudd ut over 1 500 000 kroner per vekstgruppe.  

    Beregnet erstatning under kr 5000 utbetales ikke.  

For bonden

  • Bonden som arbeidsgiver
  • Erstatningsordninger
    • Rovdyrtap
    • Erstatningsordninger husdyr
    • Naturskadeerstatning
    • Produksjonssvikt
      • Nyttig informasjon om avlingssvikt
  • Forebygging av flomskade
  • Gås og landbruk
  • Tryggere sammen - HMS
    • 1) Få hjelp
    • 2) Avhengighet
    • 3) Atomberedskap
    • 4) Uvær
    • 5) Flom
    • 6) Ulykke
    • 10) Egenberedskap
  • Klimarådgivning
  • Kurs og sertifisering
    • Kvalitetssystem i landbruket KSL
    • Sprøytesertifikat
    • Inn på tunet-skolen
  • Medlemsapp
  • Medlemsfordeler
  • Norges Bondelag og Gjensidiges Bærekraftfond
    • Individuelle tiltak
    • Kollektive tiltak
  • Spørsmål og svar om produsentnummer og dyreholds-ID
  • Veiledere
  • Babycall

Våre samarbeidspartnere

Landkreditt Bank
Landkreditt Forsikring

Norges Bondelag

PB 9354 Grønland
0135 Oslo

Landbrukets Hus
Hollendergata 5

22 05 45 00 (Sentralbord) 22 05 45 02 (Medlemssenter)

bondelaget@bondelaget.no

Organisasjonsnr: 939 678 670

Finn ditt fylkeslag

Om Norges Bondelag Nettbutikk Visuell profil Kommunikasjonsstrategi Åpen Gård Støtt Malawiprosjektet Ledige stillinger Personvern Åpenhetsloven
Ansv. redaktør Elin Røed
Design og utvikling: CoreTrek AS | Publiseringsløsning: CorePublish

Vi har oppdatert vår personvernerklæring. Vi ber om at du setter deg inn i den.