Sjølforsyning

  • Tips en venn om denne siden

sjølforsyning

I dag er kun om lag halvparten av maten vi spiser produsert i Norge

Hvis vi tar import av dyrefôr med i beregninga blir norskandelen av mat bare rundt 40 prosent. For å øke norsk sjølforsyning må jordbruksarealet over hele landet utnyttes.

Økt matproduksjon på norske fôrressurser krever at vi stanser nedgangen i norsk jordbruksareal, styrker produksjonen av korn og øker bruken av gras- og beiteressursene på inn- og utmark som grunnlag for husdyrproduksjonen.

Norsk jordbruksareal synker. Årlig ble 8000 mål matjord bygd ned fra 2004 til 2015. I 2016 gikk 6000 mål matjord ut av drift. Det har vært en omlegging av korn til grasproduksjon på Østlandet og grovfôrarealet er tatt ut av drift på Vestlandet og i Nord-Norge. I tillegg omdisponeres matjord til andre formål, som bolig og næringseiendom.  

Arealene som det dyrkes korn på er redusert. Samtidig går kraftfôrforbruket opp på grunn av mer bruk av kraftfôr i mjølkeproduksjonen og vekst i kraftfôrbasert husdyrproduksjon, som svin, egg og kylling. Det gir økt import av råvarer til kraftfôr. Dersom sjølforsyningsgraden skal økes, må produksjonen av fôrmidler som grunnlag for husdyrproduksjonen økes med mål om å redusere fôrimporten. Da blir vi mindre avhengig av import. Vi kan nå dette målet ved at det stimuleres til økt bruk av beite og gras, såkalt grovfôr, til mjølkeproduksjon, storfe- og sauekjøttproduksjon. Der det er egna klima for det må det dyrkes korn både til fôr og matmel. 

Hva mener partiene om sjølforsyning?

  • Rødt vil «øke matproduksjonen og selvforsyningsraden med grunnlag i egne arealressurser. For å få til det trenger vi et moderne, effektivt og miljøvennlig landbruk, med god dyrevelferd, i hele landet.» Partiet vil også «regulere innførsel av soyaprodusert fôr fra utlandet».
  • SV ​mener at «Norge skal øke selvforsyningsgraden, der import av dyrefôr er medregnet. I krisesituasjoner skal vi kunne være selvforsynt.»
  • Senterpartiet vil «styrke norsk matproduksjon basert på eget ressursgrunnlag slik at selvforsyningsgraden, korrigert for importerte fôrråvarer kan styrkes. Øke produksjonen av fôrmidler som grunnlag for husdyrproduksjonen med mål om å redusere fôrimporten. Norskandelen i kraftfôret må økes»
  • KrF «vil øke selvforsyningsgraden og derfor ha en vekst i norsk matproduksjon større enn befolkningsveksten. Matvareproduksjonen i Norge skal baseres på en miljø- og ressursvennlig utnyttelse av lokale ressurser.»
  • Venstre mener: «Det må lønne seg å utnytte arealene til forproduksjon gjennom beiting eller grasproduksjon for å redusere bruk av korn og kraftfor til dyrefor.»
  • MDG vil «føre en jordbrukspolitikk som fremmer norsk produksjon av frukt, grønnsaker og korn og som gir oss kjøtt, egg og melk basert på norsk fôr og norske beiteressurser.»
  • Høyre mener at «jordbrukspolitikkens viktigste oppgave er å øke matproduksjonen» og vil «fortsette å vri tilskuddsordningene slik at de stimulerer til økt matproduksjon og effektiv gårdsdrift». Partiet sier ingenting om sjølforsyning.
  • FrP «vil stimulere til effektiv produksjon av trygg, god norsk mat», og sier ingenting om sjølforsyning.

I regjeringsplattformen til de to partiene står det at de vil «arbeide for en høyest mulig selvforsyning av mat av beredskapshensyn».

Eiendomspolitikk

Eiendomspolitikk

I Norge har vi tradisjon for personlig eierskap, at det er bonden som selv eier og driver gården.

økologisk

Økologisk

I Norge er det satt som mål at 15 prosent av matproduksjonen skal være økologisk.

Ost

Lokalmat

Gode og forutsigbare rammevilkår for den tradisjonelle produksjonen av mat er avgjørende for at bønder kan starte opp med lokalmatproduksjon

små eller store gårder

Små eller store gårder?

Et variert landbruk med plass til både mindre og større gårder har vært et viktig mål i norsk landbrukspolitikk i lang tid.

pris eller kvalitet

Kvalitet eller pris?

Det er strenge krav til norsk matproduksjon, og mat produsert i Noreg held ein gjennomgåande høg kvalitet.

Kulturlandskap animasjon

Kulturlandskap

Sentralisering av landbruket gjør det vanskeligere å bruke alle matjord- og utmarksressursene og truer derfor kulturlandskapet.

Jordvern

Jordvern

I 2015 hadde Norge litt over 8 millioner dekar dyrka mark. Dette utgjør bare tre prosent av det norske landarealet.

sau eller ulv

Rovdyrpolitikk

Stortinget vedtok enstemmig i 2011 rovviltforliket, som sier at vi skal ha både beitedyr og rovdyr i norsk natur.

markedsordninger

Markedsordninger

Markedsordningene gir bonden sikkerhet om at han eller hun får solgt råvaren sin.

importvern

Importvern

Importvernet er heilt avgjerande for at vi kan ha ein matproduksjon i heile Noreg.

Dette skjer i Norges Bondelag

Onsdag
04
mars

AU-møte

Landbrukets hus
Torsdag
05
mars

Fylkesårsmøte i Sogn og Fjordane

Skei Hotell
Fredag
06
mars

Fylkesårsmøte i Møre og Romsdal

Våre samarbeidspartnere