Plast i landbruket
Plast er et viktig materiale for landbruket, men også en kilde til forurensning. Norges Bondelag jobber derfor for at mest mulig landbruksplast skal gjenvinnes.
Landbruksplast er en fellesbetegnelse for ulike plasttyper som bonden bruker i hverdagen. De vanligste er rundballeplast, PP-sekk (sekker til gjødsel, såkorn og lignende), fiberduk, solfangerfolie og hard plastemballasje som kanner, plantebrett og kasser.
Høyest mulig returandel for landbruksplast er svært viktig for næringas miljøavtrykk og omdømme. En vanlig resirkulerbar plast kan brukes 7-8 ganger før den går til forbrenning i fjernvarmeanlegg og avgir da samme mengde energi som den mengde olje man brukte innledningsvis for å lage plasten. Det har med andre ord ikke blitt borte noe energi på veien, den har bare blitt brukt mange ganger.
Norges Bondelag har årsmøtevedtak på å "Redusere bruk av fossilplast i landbruket, og sammen med myndighetene sikre bedre returordninger for landbruksplast med mål om at 100 prosent av den fossile plasten samles inn.» (Næringspolitisk program for Norges Bondelag, 2020 - 2024)
Hvor mye av landbruksplasten gjenvinnes?
I 2019 ble det omsatt 13 487 tonn landbruksplast, og 19 466 tonn ble sendt til gjenvinning. Årsaken til at plasten som leveres til retur er tyngre enn den som omsettes er i hovedsak at brukt landbruksplast inneholder en del stein, sand, og lignende.
Graf som viser omsatt landbruksplast, innsamlet plast og mengde gjenvunnet plast. Kilde: Jordbruk og miljø 2019, SSB
Ifølge beregninger gjennomført av Grønt Punkt Norge tilsvarer plastreturen i landbruket en materialgjenvinningsgrad på 86,6 prosent når stein, sand og annet er trukket fra. Tilsvarende gjenvinningsgrad for plast i norske husholdninger er om lag 33 prosent.
Hvordan leverer man landbruksplast til retur?
Landbruksplast kan returneres gratis på returpunkter så fremt den er relativt ren for sand og stein ("risteren"). Hard emballasje som har inneholdt farlige stoffer må leveres tomme til gjenvinning. Her kan du se oversikt over leveringspunkter for landbruksplast.
Farget rundballeplast (rosa, blå etc.) kan leveres til returpunkt, men bør holdes adskilt fra annen rundballeplast ved levering. Årsaken er at den har andre bruksområder enn den vanlige rundballeplasten.
Nye plasttyper som er såkalt nedbrytbare kan ikke gjenvinnes gjennom Grønt Punkts returordning da de vil ødelegge kvaliteten på den resirkulerte plasten. Hvis du ønsker å kaste den nedbrytbare plasten må den leveres som restavfall.
Hvordan er returordningen organisert?
Innsamling av landbruksplast organiseres lokalt av bønder i samarbeid med lokale innsamlere. Det finnes ca. 100 innsamlere og 230 leveringssteder for landbruksplast. Innsamlere som har inngått avtale med Grønt Punkt Norge om landbruksplast har forpliktet seg til å ta imot ferdig sortert landbruksplast uten betaling. Flere steder har innsamlerne etablert henteruter hvor plasten blir hentet. Dette er egne, lokale tiltak, der innsamleren tar betalt for henting, og er ikke en del av returordningen.
Kostnaden for innsamling og gjenvinning av landbruksplasten finansieres ved at importører (evt. norsk produsent) av landbruksplasten er medlem i Grønt Punkt Norge. Importøren/produsenten rapporterer det som importeres av plast og betaler et vederlag per kilo. Dette vederlaget er avgjørende for å drifte og videreutvikle returordningene for landbruksplast. Det er ingen medlemskostnad utover vederlaget per kilo, og rapporteringen skjer etterskuddsvis.
Selv om det finnes mange leveringssteder for landbruksplast er det dessverre fortsatt noen steder hvor det mangler tilbud om levering eller det er svært langt til nærmeste innsamlingspunkt. Norges Bondelag jobber derfor i samarbeid med Grønt Punkt Norge for å få på plass flere og bedre leveringssteder for landbruksplast over hele landet. Der det er utfordring med innsamling oppfordrer vi lokallaga til å ta intiativ selv eller i samarbeid med kommunen, for å finne løsninger slik at plasten kan håndteres på en god måte og bli levert.
Se også Felleskjøpets ordning for retur av landbruksplast som har blitt landsdekkende fra 2021. Ordningen er i samarbeid med Grønt Punkt Norge, der Felleskjøpet har status som en innsamler hos Grønt Punkt.
Hvordan kan lokallaga bidra til innsamling?
Enten det er små eller store utfordringer med retur av landbruksplast, eller det er ønskelig å gjøre en ekstra innsats for å bidra til god plasthåndtering og/eller opprydding lokalt, er lokallaga en god ressurs. Her er noen forslag og eksempler på tiltak lokallaga kan gjøre:
-
Bærekraftsfondet: Gjennom Norges Bondelag og Gjensidiges Bærekraftfond er det mulig å søke om midler til å gjennomføre forskjellige lokale tiltak, f.eks. til å leie en konteiner for å samle opp plast og få kjørt til nærmeste innsamler eller til dugnadsmat for plastryddedugnad på våren. Les mer om hvordan man kan søke om midler til kollektive tiltak her.
-
Ryddedugnad kan gjerne organiseres av lokallaget, her er noen stikkord:
-
Del opp i ryddelag som får bestemte roder eller områder som skal ryddes før man samles til slutt for (smittevernmessig forsvarlig) kaffe og bevertning. Lokallaget stiller med sekker og hansker, og organiserer container for levering av avfallet.
-
Meld fra til medlemmene når arrangementet skal gå av stabelen, be de ta med seg barn eller naboer, eller ta kontakt med lokale foreninger
-
gjør ryddedugnaden til en fast dag hvert år - ta utgangspunkt i lokale vassdrag eller i områder der det gjerne samler seg søppel, plast, og annet rusk og rask
-
-
Ta kontakt med kommunen og hør hvilke muligheter de har for å bidra til økt gjennvinning av plast. Eksepelvis har noen lokallag, der det er langt til innsamler, gått i dialog med kommunen og funnet løsninger for å organisere innsamling og transport av landbruksplast.
-
Eksempel fra Gjøvik kommune som gir tilskudd til innkjøp av plastpresse.
-
Eksempel fra Vik kommune der lokallaget fikk støtte til å dekke container for plastinnsamling.
-
-
Inspirasjon fra noen lokallag:
-
Sogn og Fjordane Bondelag har tatt i bruk videoformatet for å viser hvordan man skal og ikke skal sortere plasten sin.
-
I 2019 arrangerte Dovre Bondelag egen Ryddedugnad, der de engasjerte bredt og lokallaget stilte med sekker, hansker og bestilte containere
-
Fjellregionen i Innlandet har laget egen Facebookside om plasthåndtering i landbruket.
-
-
Her finner dere Grønt Punkt sin brosjyre om landbruksplast.
Flere typer rundballeplast på markedet
Det eksisterer i dag flere typer landbruksplast. Den vanlige rundballeplasten er basert på olje. For å redusere miljøavtrykket til landbruket tilbyr blant annet Felleskjøpet rundballeplast basert på en stor andel fossilfri råvare fra planter som erstatter oljen. Denne plasten har de samme kvalitetene som tradisjonell rundballeplast og kan resirkuleres på vanlig måte. Prisen på denne plasten er om lag 6 kroner høyere per rundballe.
Det finnes også flere sorter nedbrytbar plast som over tid brytes naturlig ned i naturen. Per i dag produseres denne plasten blant annet av mais. Den kan imidlertid ikke leveres til gjenvinning sammen med vanlig landbruksplast, da den forringer kvaliteten på den resirkulerte plasten. Når plasten ikke kan gjenvinnes mister man store deler av miljøgevinsten.
NIBIO forsker på hvor nedbrytbar den nedbrytbare plasten er under norske forhold, og har også sett på hvilke utfordringer plast på avveie kan føre til på kort og lang sikt.
Norges Bondelag mener:
- Bruken av fossil plast i landbruket skal reduseres
- Mest mulig landbruksplast bør leveres til gjenvinning og målet er at 100 prosent av den fossile plasten skal samles inn.
- Det må sikres en bedre returordning for landbruksplast
- Det må opprettes flere leveringspunkter for landbruksplast, særlig i distriktene.
Kilder: Grønt Punkt Norge, Statistisk sentralbyrå, Felleskjøpet Agri