Framtida til norsk matproduksjon er avhengig av at vi får nye, unge krefter med solid kompetanse inn i næringa. Bare 10 prosent av norske bønder er under 40 år. Stabile rammevilkår og gode velferdsordninger er avgjørende for å få flere unge til å satse på landbruket.

Personlig eierskap

I Norge har vi tradisjon for personlig eierskap, at det er bonden som selv eier og driver gården. Denne organiseringa er bakgrunnen for at vi har et mangfold av små og store gårder over hele landet. Landbrukseiendommer er ikke som alle andre eiendommer. De sørger for å dekke et av befolkningas primærbehov, og konsesjonsloven er samfunnets verktøy for å ha kontroll med hvem som eier disse eiendommene og at de blir brukt til matproduksjon. Konsesjonsloven sørger også for ei forsvarlig prisutvikling på landbrukseiendommene, slik at det er mulig for unge å komme seg inn i næringa, ha langsiktig ressursforvaltning og en stabil arbeidsplass på gården.

Framtida til norsk matproduksjon er avhengig av at vi får nye, unge krefter med solid kompetanse inn i næringa.

Gode rammevilkår viktig

Å fjerne eller svekke konsesjonsloven, vil  gi unge bønder konkurranse fra andre aktører med rene kommersielle interesser om å sikre seg eierskapet til norske landbrukseiendommer. Norges Bondelag jobber for å beholde konsesjonsloven som et verktøy for å sikre rekruttering til næringa. Markedsordninger og importvern er også viktige vilkår for å sikre stabilitet og langsiktighet for unge som ønsker å satse på landbruk.

Gode og brukervennlige velferdsordninger er viktig for bønder, på samme måte som det er det for andre yrkesgrupper. Velferdsordningene sikrer bondens muligheter til ferie, fritid og avløsing ved sjukdom, og det er spesielt viktig for å styrke kvinners muligheter til å eie og drive gård. Dette er forhold som betyr mye for de som søker seg til næringa i dag.

Kunnskapsnæring

Bonden har mange lover og regler å forholde seg til i arbeidshverdagen, men det er i dag ingen formelle kompetansekrav for å eie og drive en landbrukseiendom. Norske gårder leverer i dag god og trygg mat. Innføring av et kompetansekrav vil være en forsikring til samfunn og forbruker om at dette er noe vi vil fortsette å gjøre i framtida. Norges Bondelag mener at alle utøvere i landbruket skal ha grunnleggende kompetanse innen produksjon og drift. Med grunnleggende kompetanse mener vi landbruksutdanning (agronom/gartner) i videregående skole eller tilsvarende. Vi ønsker derfor å innføre et kompetansekrav for alle nye bønder. Vi mener dette kan bidra til å styrke drifta på gården, øke yrkesstoltheten hos bonden og sikre fortsatt tillit til norsk trygg mat fra forbrukere. Et slikt kompetansekrav skal ikke ha tilbakevirkende kraft.

Norges Bondelag mener:

  • Bonden må få bedre og mer forutsigbare rammevilkår, og konsesjonsloven må ivaretas for å gi unge bønder mulighet til å kjøpe landbrukseiendom.
  • Vi trenger en startpakke for unge bønder som overtar gårdsbruk for å avdempe risiko og gjøre det mulig å investere i drifta.
  • Inntektsnivået til bonden må opp på nivå med resten av samfunnet.
  • Velferdsordningene for bønder må styrkes og gjøres mer brukervennlige, blant annet tidligpensjonsordningen som er avgjørende for å få ned snittalderen i landbruksnæringa.
  • Styrka krav til kompetanse vil sikre trygghet og kvalitet i alle ledd av produksjonen, og vi mener at regjeringa må jobbe med en modell for et kompetansekrav for næringa.
  • Alle utøvere i landbruket skal ha grunnleggende kompetanse innen produksjon og drift. Med grunnleggende kompetanse mener vi landbruksutdanning (agronom/gartner) i videregående skole eller tilsvarende.