Utdanningsgrep for ei grønnere framtid
Norges Bondelag møtte i dag til høring i Stortingets utdannings- og forskningskomité. Rådgiver Marte Gustad Iversen tok til orde for ei satsing på grønne utdanninger, både innholdsmessig og økonomisk.
I regjeringas statsbudsjettforslag varsles en gjennomgang og forbedring av landbruksutdanningene på alle nivå i utdanningssystemet. Gustad Iversen ba om en satsing på naturbruksskolene for utvikling og testing av ny teknologi.
– Det er i underkant av 40 naturbruksskoler med grønne linjer og som ligger over hele landet. Når de tar utgangspunkt i ressursgrunnlaget og næringslivet i sitt område, og kobles opp mot forskningsinstitusjoner og teknologileverandører, får de både flere bein å stå på, de genererer praktisk kunnskap og undervisninga blir svært relevant for det arbeidslivet elevene skal inn i, sa hun og la fram et eksempel.
På Kleiva i Nordland satser skolen med godt samarbeid, og de har nylig åpnet et nytt biogassanlegg. Med avfall fra oppdrettsnæringa, husdyrgjødsel og matavfall produserer biogassreaktoren strøm, varme og drivstoff til skolen. I tillegg får de en spennende biorest som kan brukes som gjødsel og som styrker jordhelsen.
– Dette er viktig i et klimaperspektiv, næringsperspektiv og læringsperspektiv, og er noe vi trenger mer av over hele landet, sa hun og la også til:
– Da trenger vi at grunnfinansieringa er stabil, friske midler til innovasjon på skolene, aktive skoleeiere, gode samarbeid på tvers av utdanningsinstitusjoner, og involvering av lokalt næringsliv.
Dette er viktig i et klimaperspektiv, næringsperspektiv og læringsperspektiv.
Når jordbruksutdanninga er helt på jordet
Gustad Iversen tok også opp finansieringen av landbruksutdanningene. Landbruksutdanningene befinner seg i dag på nest laveste nivå i finansieringssystemet, selv om de er praksisnære utdanninger som krever store investeringer, utstyr og arbeid på lab og i mindre grupper. Dette synes ikke Norges Bondelag er holdbart.
– Vi ber om at landbruksfagene på høgskoler og universiteter løftes til samme finansieringskategori som sammenlignbare studier. Landbruksutdanningene er, og må være, praksisnære, men systematisk underfinansiering gjør dem utsatt, sa Gustad Iversen, som mener realfag, teknologi og fiskerifag er sammenlignbare studier.
Hun brukte også anledningen til å komme med et eksempel fra Høgskolen i Innlandet, hvor det utredes om jordbruksutdanningas studiested skal flyttes til Hamar sentrum.
– For å tilby den utdanninga som landbruksnæringa trenger, må det i denne sammenhengen sies at det er akkurat når jordbruksutdanninga er helt på jordet at den er helt på sin rette plass. Og det må vi ta vare på.
