Fakta om matjord i Norge:
- I 2015 hadde Norge litt over 8 millioner dekar dyrka mark
- Det utgjør 3 prosent av arealet
- Bare én prosent av landarealet vårt er av så god kvalitet at det kan dyrkes korn der.

I 2015 hadde Norge litt over 8 millioner dekar dyrka mark. Dette utgjør bare tre prosent av det norske landarealet. Til sammenligning består hele 66 prosent av Danmark av dyrka mark.  Bare én prosent av landarealet vårt er av så god kvalitet at det kan dyrkes korn der.

Den aller beste norske matjorda finner vi i dag i tilknytning til noen av de største byene våre på Østlandet, Jæren og rundt Trondheimsfjorden. I og med at dette er vekstområder er også presset stort i disse områdene på å omdisponere matjorda til andre formål som veier og annen infrastruktur, næringsbygg og boliger.

Ved å ta vare på norsk jord tar vi vare på landets evne til å produsere mat til egen befolkning og framtidige generasjoner.

Mye av matjorda bygges også ned. Bare i 2015 ble 6000 dekar omdisponert til andre formål enn matproduksjon. Stortinget har satt mål om at den årlige omdisponeringen skal ned til 4000 maks dekar i året innen 2020.

Morgendagens utfordringer

FNs klimapanel har dokumentert hvordan klimaendringene utfordrer oss på hvordan vi kan sikre en bærekraftig framtid. Dette er globale utfordringer som bekrefter betydningen av å kunne produsere sin egen mat. Å ta vare på naturen og matjorda vil bli vesentlig for evnen til å kunne møte klimautfordringene, tilpasse seg og bli et klimarobust samfunn. Morgendagens infrastruktur, som vei og bane, må bli mer bærekraftig ved valg av nye prosjekter, deriblant størrelser og fart på motorveger. Det betyr større vektlegging av de ikke-prissatte verdiene og konsekvensene av disse, samt prioritering av vedlikehold av dagens veier, slik at presset for nye arealer og inngrep blir mindre.

Jordbruksarealene er en svært begrenset ikke-fornybar ressurs i Norge. Jordvern handler om å bevare jorda og jordsmonnet for de verdiene det har for natur og samfunn, for å dyrke mat, opprettholde naturmangfold, dempe flom, binde karbon i jorda, for å skape verdier, arbeidsplasser og gode lokalsamfunn i et mer bærekraftig perspektiv.

Norges Bondelag mener vi må ta gi matjorda vår et sterkere vern. Ved å ta vare på norsk jord tar vi vare på landets evne til å produsere mat til egen befolkning og framtidige generasjoner nordmenn og kvinner. Jordvern må være overordnet i all samfunnsplanlegging og all framtidig arealforvaltning.

Norges Bondelag mener:

  • All dyrka og dyrkbar jord skal ha et juridisk vern

  • Det skal finnes en samlet nasjonal plan for vern av matjord

  • Dispensasjon for vern av matjord skal kun innvilges for nasjonalt viktige samfunnsinteresser, og kun når det ikke finnes alternativt areal

  • Eventuelle dispensasjoner skal ha krav om høy utnyttelse av arealene

  • Eventuelle dispensasjoner bare skal gis av statlig myndighet

  • Det nasjonale jordvernmålet må skjerpes og reduseres til maksimalt 2 000 dekar dyrka jord per år
  • Landbrukets egen nedbygging av matjord må reduseres