Må redusere nedbyggingen av matjord, både i og utenfor landbruket

Jordvern i landbruket var temaet på verdens jorddag, da Bondelaget arrangerte konferanse i samarbeid med Landbruks- og Matdepartementet og Norsk Bonde- og Småbrukalag.

Lederen i Norges Bondelag forklarte for forsamlingen at mange gårder er omgitt av dyrka mark, også hans egen gård, og at det gir utfordringer knyttet til nedbygging av matjord.

– Jeg tror de aller fleste forstår at det er nødvendig å sette opp nye eller oppgradere driftsbygninger på gården for å ta vare på dyra og sikkerheten, samtidig som vi produserer god og trygg mat, innledet Gimming.

Videre pekte han på at det over tid har vært en strukturrasjonalisering i landbruket, hvor det stadig blir færre bønder som produserer omtrent like mye mat som før. Det betyr at bygg og maskiner trenger mer plass, i tillegg til at det kommer nye offentlige plasskrevende krav, som for eksempel løsdriftskravet.

Jordvernvennlige løsninger er ofte mer kostbare

Selv om Bondelagslederen understreket tydelig den vesentlige forskjellen på å bygge nytt fjøs til dyra for sikre godt tilsyn og god dyrevelferd, kontra å ta matjord for å bygge veier, boligfelt, hytter, parkeringsplasser, var han klar i talen på at omfanget av landbrukets egen nedbygging må reduseres.

– Må for eksempel den nye korntørka eller gjødselkummen legges på dyrka mark, eller finnes det kanskje alternative tomtevalg eller muligheter for å gjenbruke gamle bygg? Disse vurderingene skal vi bønder gjøre i samarbeid med en profesjonell rådgiver, og vi må fortsette jobben med å øke bevisstheten og kompetansen hos bonden, rådgivningsapparatet og ikke minst hos bygg-aktørene i markedet. Vi må få med oss alle som er opptatt av norsk matberedskap på dette, sa Gimming

Samtidig pekte han på at jordvernvennlige løsninger ofte er mer kostbare for bonden, og at det må medfølge gode virkemidler som kan avhjelpe den økonomiske konsekvensen en jordvernvennlig løsning vil ha.

Vi må fortsette jobben med å øke bevisstheten og kompetansen hos bonden, rådgivningsapparatet og ikke minst hos bygg-aktørene i markedet. Vi må få med oss alle som er opptatt av norsk matberedskap på dette

Vil styrke jordvernet gjennom jordloven

– Vi har jordloven som skal sikre at våre arealressurser blir brukt til det beste for hele samfunnet, altså at våre ressurser disponeres ut fra framtidige generasjoners behov, sa Gimming og la til at jordvernet vil styrkes mest effektivt ved å innskrenke jordlovens muligheter til å omregulere dyrket mark, framfor å gå veien om kommunale planretningslinjer.

– Bruk av jordloven til å begrense omdisponering av matjord er særlig viktig når det gjelder jordbrukets egen nedbygging. Vi mener nye bygninger og tiltak bør plasseres på de minst verdifulle arealene, aller helst på jord som ikke kan dyrkes, der dette er mulig. Samtidig må ikke regelen være så kategorisk at den hindrer oppføring av nye driftsbygninger på gårder som ikke har annet enn dyrket mark, eller at gårdsdriften blir vesentlig vanskeliggjort ved en alternativ plassering.

Norges Bondelag forslår derfor at de som ønsker å oppføre en ny bygning på dyrka jord, må begrunne dette og dokumentere at alternative tomtevalg er blitt vurdert. Gimming sier det er mer hensiktsmessig enn at landbruket inngår i plan- og bygningsregelverket.

– Ettersom begrensningene i jordloven er det nærmeste vi kommer et lovfestet jordvern, bør plasseringen av ny driftsbygning inngå i omdisponeringsvurderingen etter jordloven § 9, og ikke etter plan- og bygningsregelverket. Vi vil derfor foreslå at jordloven endres i samsvar med dette, sa Gimming.

Han avsluttet med å minne om at den største nedbyggingen skjer utenfor næringa.

– Vi må ikke miste fokus på det enorme tapet av norske matjordverdier til fordel for økonomisk vekst og mer kortsiktige interesser. Det er helt avgjørende for den nasjonale matberedskapen at jordvernhensynet styrkes kraftig i de kommunale og regionale avveiningene.

Borch: – Landbruket må også ta sin del av ansvaret

Landbruks- og matminister Sandra Borch gjentok sitt budskap om at jordvernet skal være et overordnet hensyn i all arealforvaltning, og kunne også fortelle at regjeringa er i gang med jobben med å oppdatere regelverk og lage en nasjonal jordvernstrategi. Hun fortalte også om god dialog og jevnlige møter med andre departementer, ettersom arealforvaltning engasjerer og berører bredt.

– Nå må landbruket også ta sin del av ansvaret. Skal vi ha et aktivt landbruk så er jordvernet helt avgjørende. Regjeringa skal bidra til matproduksjon over hele landet og at vi øker selvforsyningsgraden, og da må vi vise at vi tar denne problematikken på alvor, sa hun.  

Statsråden kunne også informere om at det jobbes med et system for å måle «faktisk nedbygging» ettersom landbrukets tall ikke registreres i KOSTRA.

– Jeg kan røpe at tallene viser at landbruket utgjør en stor andel av den totale nedbyggingen, som betyr at presset mot landbruket for å ta vare på matjorda vil økes.

Også leder i Småbrukarlaget, Tor Jacob Solberg, beskrev jordvern som et veldig viktig tema. Han innledet med å understreke at han verdsetter regjeringas engasjement for jordvern, og trakk inn egne erfaringer med å bygge ned matjord. I likhet med Bjørn Gimming pekte han på at større gårder er et resultat av politikken over flere år.

– Selv om bonden ønsker å ta vare på matjorda, er det en villet politikk at bonden bygger den ned, sa han og tok også til orde for mer statlig innblanding.

– Lokaldemokratiet klarer ikke å styre jordvernet godt nok, det er for sterke lokale interesser. Jeg er selv lokalpolitiker og ser dette med egne øyne, sa Solberg.

• Fikk du ikke fulgt med konferansen? Se opptak av hele jordvenkonferansen her

Landbrukspodden: Hvordan utvikle gården og samtidig ta vare på matjorda?

Hvilke alternativer har man når man skal gjøre oppgraderinger på driftsbygningene på gården? Hvem kan man spørre om råd, og hvordan tar man vare på matjorda i prosessen? I Landbrukspodden prater vi med melkebøndene Eivind Myrdal, som bygget om sitt fjøs for noen år siden, og Erlend Konstad, som er i planleggingsfasen for ombygging til løsdrift. De forteller om prosessen og har også noen gode bondetips på lur.