Flere forslag er fremmet i representantforslaget fra Sp til næringskomiteen på Stortinget om å fastsette et nytt jordvernmål. Høringen er torsdag 18. mars 2021.

Halvering foreslås og nullvisjon nevnes

Matjorda er grunnlaget for den norske bondens samfunnsoppdrag – å produsere mer mat i tråd med befolkningsveksten. Norges Bondelag er derfor svært restriktiv til nedbryting av dyrka og dyrkbar jord. Representantforslaget fra Sp er i tråd med Norges Bondelags visjoner.

Les hele høringsinnspillet fra Norges Bondelag her.

- Norges Bondelag støtter Representantenes forslag om at det nasjonale målet for omdisponering skal være på maksimalt 2000 dekar dyrka mark årlig innen 2026. Dette er ei halvering av dagens mål. Dette er også målet vi i Norges Bondelag har. Vi har forventninger til selve handlingsplanen, og forventer konkrete tiltak, sier Audhild Slapgård.

I samme forslag nevnes også nullvisjonen.

- Det er klart at vi har en nullvisjon vi også, som vi håper blir en realitet i framtiden.  Halvering av målet er riktig vei mot både strengere lovfesting og nullvisjon, forteller Slapgård.

Egen jordvernstrategi bør på plass

Et annet forslag som fremmes er en egen jordvernstrategi med tiltak. Norges Bondelag mener en egen jordvernstrategi er viktig fremover.

- Dette vil sikre vår produksjon av mat og det bidrar til å skape arbeidsplasser og stor verdiskapning i norsk næringsmiddelindustri. Dessuten er jordvern svært viktig i et bærekraftperspektiv, fortsetter Slapgård.

Norges Bondelag mener all matjord må gis et sterkere juridisk vern. Det er i dag alt for lett å omdisponere jordbruksareal etter plan- og bygningsloven. Denne adgangen kan imidlertid innskrenkes ved å endre jordloven slik at jordvernet kun kan vike for samfunnskritiske infrastrukturtiltak når det ikke finnes andre alternativ.

- Det er nødvendig å lage en helhetlig politikk som sikrer jordressursene i utbyggingssaker og etablere avbøtende tiltak når matjord nedbygges. Vi støtter derfor forslaget om ny jordvernstrategi, og vil gjerne være med i videre arbeid og utforming av strategien, forteller Slapgård.

Vil styrke Fylkesmannens rolle

Regjeringen har nå sendt inn et forslag til Stortinget, som i realiteten betyr å frata Statsforvalteren innsigelsesretten i planer om omdisponering. Dette vil føre til at det blir opp til hver enkelt kommune å ivareta jordvernet.

- Dette er et forslag vi i Norges Bondelag ikke kan sitte stille å se på. Vi mener avgjørelsen om omdisponering bør ligge på et nasjonalt nivå. Og vi mener derfor Statsforvalterens rolle i disse sakene minst må opprettholdes, men helst styrkes, fortsetter Slapgård.

 

I representantforslaget er det også snakk om rapportering og landbrukets egen nedbygging av dyrkbar mark.

- Norges Bondelag vil presisere at det ikke er mulig å unngå at noe jordbruksareal bygges ned i forbindelse med fornyelse av driftsbygninger i landbruket. Vi mener derimot det er potensiale for bedre planlegging og løsninger som gir mindre nedbygging av matjord. Vi har siden 2017 jobbet med rådgivningsarbeid slik at bonden kan gjøre kloke valg og minimalisere nedbyggingen av matjord på egen eiendom, forteller Slapgård.

- Norges Bondelag støtter derfor at det utformes tiltak som kan redusere jordbrukets egen nedbygging av matjord, og vi vil gjerne være med i dette arbeidet, fortsetter hun.

Egen bærekraftstrategi

Norges Bondelag er svært opptatt av bærekraft. Dette er et nøkkelbegrep for organisasjonen.

- Vi er derfor godt i gang med å lage en egen bærekraftstrategi. Denne strategien skal blant annet definere norsk matproduksjons bidrag til FNs bærekraftmål. Dessuten skal den sette en retning for hvordan norsk matproduksjon skal bli mer bærekraftig fram mot 2030. Styrkingen av jordvernet vil derfor få en sentral plass i denne strategien, understreker Slapgård.