Stadig flere kjøper lokalmat, og omsetninga øker hvert år. Den norske forbrukeren er opptatt av å kjøpe norskprodusert mat, og med lokalmat får man også spesialprodukter av høy kvalitet fra sin bygd eller region, fra en bonde man gjerne kjenner. Norsk lokalmat gjør seg bemerka også utenfor landets grenser.

Utviklinga av stadig flere lokalmatprodukter styrker mangfoldet av norske matvarer. Det er også ei viktig tilleggsnæring til den tradisjonelle gårdsdrifta for mange bønder i hele landet, og gir gode inntektsmuligheter for bonden. Samtidig henger denne nisjeproduksjonen nært sammen med tradisjonell produksjonen.

Gode og forutsigbare rammevilkår for den tradisjonelle produksjonen av mat er avgjørende for at bønder kan starte opp med lokalmatproduksjon. Bønder som starter med nisjeprodukter, gjør det som regel med utgangspunkt i den drifta som allerede er på gården. De som produserer lokal ost gjør det med basis i melkeproduksjon. TINE har plikt til å ta imot melk fra bøndene, uansett hvordan markedssituasjonen er. Da kan bonden levere den melka hun ikke trenger til osteproduksjonen til meieriet på vanlig måte. TINE distribuerer også lokalmaten som produseres på gården om dette er ost, pølse eller andre produkter ut i markedet.  De fleste lokalmatprodusenter leverer volumprodukter i tillegg til lokalmatproduksjonen og kan på den måten selv regulere produksjonen etter hva markedet etterspør.

Ei framtidig økning i lokalmatproduksjonen er avhengig av at markedsordningene består og at de politiske virkemidlene blir brukt til å opprettholde et variert landbruk over hele landet. En økt lokalmatproduksjon er også avhengig av et marked. I dag er konkurransen sterk fra importert spesialost produsert i land med lavere produksjonskostnader enn det vi har. Det pågår forhandlinger mellom Norge og EU om import på landbruksvarer, og vi vet av erfaring at større import fra EU svekker det mangfoldet av norske produkter i butikken. Regjeringa kan sikre markedet for lokalmatprodukter ved å stå på kravene i forhandlingene med EU.

Hva mener partiene om lokalmatproduksjon?

Lokalmatproduksjon er avhengig av at de grunnleggende rammevilkårene for et landbruk over hele landet er på plass. Derfor er det viktig i denne sammenhengen hva partiene mener om markedsordninger og importvern.

  • Rødt vil jobbe for «et importvern som gjør det lønnsomt å produsere mat på norske areal- og fôrressurser i hele landet» og «ønsker å videreføre markedsordningene i landbruket». Partiet understreker også viktigheten av å bevare «det norske familiebaserte småskalalandbruket».
  • SV er opptatt av at «jordbruk må være forankret i landskap og naturressurser». Partiet vil «videreføre ordningen der samvirkeorganisasjonene utøver markedsregulering» og «arbeide for et sterkt norsk grensevern».
  • MDG ønsker å satse på lokalmat ved å «støtte og planlegge for urbant landbruk, andelslandbruk, besøksgårder og seterdrift, mat kultursentre og markedsføring av lokalmat». Partiet vil «sikre rimelige inntekter til bøndene, hovedsakelig finansiert ved prisen på produktene ved et sterkt tollvern. Utnytte handlingsrommet i tollvernet bedre slik at norske bønder sikres rimelig betaling for produktene», og «videreføre markedsbalanseringen i landbruket med prisuttak i henhold til jordbruksavtalen, mottaksplikt, leveringsplikt og Omsetningsrådets funksjoner». 
  • Arbeiderpartiet «vil ha et sterkt og bærekraftig landbruk over hele landet. Vi vil øke verdiskapingen og matvareproduksjonen i landbruket. Bærebjelkene som ligger i jordbruksavtalen, importvernet, eiendomslovgivningen og markedsordningene, har tjent oss godt og skal ligge fast.»
  • Senterpartiet vil «ha et sterkt og velfungerende importvern som sikrer volum, volumvekst og prisuttak i norsk jordbruksproduksjon» og «sikre en velfungerende markeds- og produksjonsregulering og sikre samvirkets rolle som markedsregulator og avtaker av norske råvarer fra hele landet.» Partiet har ingen egen lokalmatssatsing, men har et overordna mål om landbruk i hele landet.
  • KrF «ønsker et levende landbruk i hele Norge» med «ulike bruksstørrelser og driftsformer». Partiet vil «videreføre dagens ordning med samvirket som produksjons- og markedsregulator og pliktig mottaker for norske råvarer fra heile landet» og «arbeide for å gi norsk landbruk forutsigbare rammer og opprettholde norsk matvareproduksjon, samtidig som vi vil åpne for økt handel med utviklingsland. Dette kan gjøres med å redusere import fra rike, vestlige land.»
  • Venstre vil «styrke lokal matproduksjon» og ønsker å «øke satsingen på geografisk opprinnelsesmerking og liberalisere regelverket for foredling av mat på egen gård for å stimulere til større mangfold». Partiet omtaler ikke importvernet i sitt partiprogram, men støtta at «ostetollen» kom i 2013. Om markedsordninger skriver Venstre følgende: «Markedsregulering er viktig for å kunne ha stabile og forutsigbare rammevilkår for leverandørene, og gjør det tryggere å investere. Venstre vil gjennomgå markedsreguleringen slik at en sikrer like konkurranseforhold mellom aktørene og muliggjør langsiktighet i næringen».

Regjeringa har satt en ambisjon om at samla omsetning av lokalmat i alle omsetningskanaler skal vokse til 10 milliarder innen 2025, men utover å «åpne for produktprøver og begrenset alkoholsalg direkte fra nisjeprodusenter og om nødvendig jobbe for å endre EU-lovgivningen på feltet», ligger det ikke inne noen konkrete satsninger på lokalmat i regjeringsplattformen. Derimot ønsker regjeringa «sterkere konkurranse i næringsmiddelindustrien, og vil derfor gjøre markedsregulatorordningen mer uavhengig av samvirkeorganisasjonene» og de mener at «et importvern er viktig for lønnsomheten i norsk landbruk, men hensynet til norske forbrukere og norsk matvareindustri tilsier at tollmurene bør reduseres.»

  • Høyre skriver verken noe direkte om markedsordninger eller importvern i sitt partiprogram, men «Høyres politikk er å ruste norsk jordbruk best mulig for økt konkurranse med internasjonale aktører».
  • FrP er tydelige på at «samvirkenes særordninger og markedskontroll må avvikles. Produsentene må selv kunne velge om produktene skal selges direkte til forbruker, kjede eller til videreforedling».