Eiendomspolitikk
I Norge har vi tradisjon for personlig eierskap, at det er bonden som selv eier og driver gården.
Denne organiseringa er bakgrunnen for at vi har et mangfold av små og store gårder over hele landet, og det er en av grunnpilarene i landbrukspolitikken.
Landbrukseiendommer er ikke som alle andre eiendommer. De sørger for å dekke et av befolkningas primærbehov, og konsesjonsloven er samfunnets verktøy for å ha kontroll med hvem som eier disse eiendommene og at de blir brukt til matproduksjon.
Vi har lange og gode tradisjoner her til lands med at bøndene eier og bor i nær tilknytning til jorda de driver, og at jorda skal kjøpes og selges til en pris som kan finansieres med inntektene fra gården. Den første konsesjonsloven ble vedtatt i 1888 og er den viktigste forutsetninga for at vi skal kunne bygge videre på denne tradisjonen og videreutvikle et landbruk basert på den selveiende bonden og familien. Denne loven er samfunnets verktøy for å sørge for at landbrukseiendommer blir brukt til matproduksjon.
Priskontrollen, som er lovfestet i konsesjonsloven § 9 første ledd (avsnitt) nr. 1, skal sikre ei forsvarlig prisutvikling på landbrukseiendommer, slik at det er mulig for unge å komme seg inn i næringa, ha langsiktig ressursforvaltning og en stabil arbeidsplass på gården, og at den som eier gården også bor der.
Boplikten skal hindre at landbrukseiendommer blir stående ubebodd eller brukt som fritidseiendom. Når noen overtar en jord- eller skogsbrukseiendom over en viss størrelse fra nær slekt eller familie, eller overtar gården på odel, må de bo på eiendommen i minst fem år. Når boplikten håndheves er dette det mest effektive virkemiddelet vi har for å få lagt ut ledige landbrukseiendommer til salg, slik at eiendommen enten kan drives som selvstendig bruk eller som tilleggsjord for nabobruk. En annen viktig effekt av boplikten er at eiendommer som kan gi grunnlag for inntekter og lokal næringsutvikling, skal bebos for å sikre aktivitet i lokalsamfunnet.
Hva mener partiene om eiendomspolitikken i landbruket?
- Rødt vil «opprettholde konsensjonsloven for å sikre rekruttering og drift».
- SV vil «opprettholde bo- og driveplikten, konsesjonslovene og åsetesretten.»
- Senterpartiet vil «opprettholde konsesjonsloven med personlig boplikt og videreføre priskontroll av eiendommer, samt sikre driveplikt for all matjord».
- MDG vil «opprettholde konsesjonsloven med boplikt, sikre driveplikt for all matjord og videreføre odelsloven og priskontroll av eiendommer.»
- Arbeiderpartiet vil «bevare dette kjennetegnet ved norsk landbruk. Konsesjonsbestemmelser, bo- og driveplikt og prisregulering skal sikre det. Vi vil endre og forenkle lovverket slik at flere velger å etablere seg i landbruket, og for å gjøre det mer attraktivt å ta i bruk nedlagte gårder.»
- Venstre vil «beholde konsesjonsloven, men avvikle priskontrollen og boplikten på skogseiendommer».
- Høyre vil «styrke bonden som selvstendig næringsdrivende gjennom å gi den enkelte bonde større råderett over sin egen eiendom og bedre muligheter til å utvikle og realisere egne strategier ved å modernisere konsesjonsloven og oppheve boplikten.»
- FrP vil «gjeninnføre fri eiendomsrett for landbrukseiendommer og avvikle konsesjons-, bo- og driveplikten, samt odelsreguleringer».
I inneværende regjeringsperiode har Høyre og FrP foreslått å fjerne hele konsesjonsloven. Det fikk de ikke flertall for, men i juni i år ble det gjennomført store endringer i konsesjonsloven. Arealgrensa for hvilke eiendommer som skal omfattes av konsesjonsloven og odelsrett, ble økt fra 25 til 35 dekar, og reine skogeiendommer ble unntatt priskontrollen. Nærmere 60 prosent av norske landbrukseiendommer er nå unntatt konsesjonsloven.