Jordvern

I 2015 hadde Norge litt over 8 millioner dekar dyrka mark. Dette utgjør bare tre prosent av det norske landarealet.

Jorda er utgangspunktet for all produksjon i landbruket. Noen matvarer kan spises direkte fra jorda, som grønnsaker, frukt, bær og korn, men også maten som dyrene i landbruket spiser dyrkes på matjord.

I 2015 hadde Norge litt over 8 millioner dekar dyrka mark. Dette utgjør bare tre prosent av det norske landarealet. Til sammenligning består hele 66 prosent av Danmark av dyrka mark. Bare én prosent av landarealet vårt er av så god kvalitet at det kan dyrkes korn der.

Den aller beste norske matjorda finner vi i dag i tilknytning til noen av de største byene våre på Østlandet, Jæren og rundt Trondheimsfjorden. I og med at dette er områder med befolkningsvekst, er også presset stort for å omdisponere matjorda til andre formål som veier og annen infrastruktur, næringsbygg og boliger.

Mye av matjorda bygges ned. I årene 2000 til 2015 ble det norske fulldyrka arealet redusert med 750 000 dekar, et areal på størrelse med over 100 000 fotballbaner. Bare i 2015 ble 6000 dekar omdisponert til andre formål enn matproduksjon. Stortinget har satt mål om at den årlige omdisponeringen skal ned til 4000 maks dekar i året innen 2020.

Hva mener partiene om jordvern?

Rødt "vil styrke jordvernet, og mener at landbruksoverføringene skal utjevne forskjellene i produksjonsforhold og stimulere til landbruk i hele landet."
SV vil "at all matjord skal vernes gjennom nasjonale krav og lovverk, og håndheves ved bestemmelser i Plan- og bygningsloven. Det skal kunne gis dispensasjon ved særlig tunge samfunnsmessige hensyn."
Arbeiderpartiet vil "styrke jordvernet, blant annet ved å utvikle positive virkemidler for å få kommuner til å planlegge med minst mulig omdisponering av god matjord."
MDG vi "gi hjemmel for varig vern av matjord i jordlova, og verne de mest produktive jordressursene."
Senterpartiet "vil at matjorda skal få sterkere juridisk vern. Matjord er en nasjonal ressurs som må forvaltes nasjonalt. Vi må bevare matjorda, sikre lokalt eierskap og redusere hindringer for aktiv arealbruk. Aktiv bruk gir det beste vern. Jordvern skal derfor være overordnet i all framtidig arealforvaltning."
KrF vil "etablere jordvernområder med spesielt restriktive bestemmelser (…) innføre en ordning med gebyr når matjord omdisponeres og tas i bruk til andre formål, som industri, boliger etc., og sette av midlene fra denne gebyrordningen til oppdyrking/nydyrking av et areal som tilsvarer det omdisponerte."
Venstre "vil styrke jordvernet og sikre vern av produktiv matjord mot irreversible endringer. Vi ønsker at bygging av fritidsboliger, boliger og næringsbygg på dyrkbar og dyrket mark ikke skal være tillatt."
Høyre: Omtaler ikke jordvern direkte, men de ønsker å gi kommunene større myndighet og lokalt handlingsrom i arealpolitikken. De vil også fortsette liberalisering og forenkling av plan- og bygningsloven. Samtidig vet vi at storparten av omdisponeringen av matjord gjøres av kommunene med utgangspunkt i nettopp plan- og bygningsloven. Fylkesmannen har i dag mulighet til å stanse kommunal omdisponering, men denne skjønnsbaserte overprøvingen vil Høyre avgrense.
FrP: Skriver ikke noe om jordvern i sitt partiprogram, men har i praksis hatt hånden på rattet i dette saksfeltet de siste fire årene. Her har FrP blant annet lagt til rette for omdisponering av rundt 1000 dekar matjord til boliger i Trondheim, og for at Ikea skal kunne bygge varehus i Vestby på noe av den beste kornjorda i landet. FrP lot den totale omdisponeringen i landet øke til 2009 i 2015 etter år med positiv utvikling, og daværende landbruks- og matminister Sylvi Listhaug la fram en jordvernstrategi som åpnet for å øke omdisponeringen av matjord. Strategien ble imidlertid overprøvd av Stortinget. Før kommune- og fylkestingsvalget i 2015 uttalte partiet: «FrP kan forsvare noe nedbygging av matjord til den mest nødvendige infrastrukturen. Vi mener det er fornuftig å flytte matjord som må nedbygges til områder hvor den kan bidra til å øke dyrkbart areal tilsvarende.»