Små eller store besetninger?
I noen sentrale produksjoner har samfunnet satt maksgrenser for produksjonen.
Spredt produksjon er en forutsetning for at vi skal kunne utnytte jordressursene våre, holde mest mulig av kulturlandskapet vårt åpent og legge grunnlag for arbeidsplasser og lokal verdiskaping over hele landet. I noen sentrale produksjoner har samfunnet satt maksgrenser for produksjonen.
Dette handler ikke om å skape begrensninger for bøndene, men om å spre produksjonen på mange enheter over hele landet. Det sprer også risiko for produsentene og markedet om det oppstår sjukdomsutbrudd eller pålegg om nedslakting.
Husdyrkonsesjon gjelder for produksjonene kylling, kalkun, egg og svin. Dette er såkalte "kraftfôrkrevende" produksjoner, som betyr at dyrene i stor grad spiser kraftfôr. Det gir produksjonene større potensial for konsentrasjon enn for eksempel lam- og storfekjøttproduksjon som er avhengig av beite- og grasressurser.
Ei fjerning eller vesentlig heving av konsesjonsgrensene kan føre til at noen øker produksjonen utover hva markedet kan håndtere. Da konsesjonsgrensene for kylling ble dobla våren 2014 så Norges Bondelag dette som svært krevende. Det ble åpna for at produsentene kunne doble sin produksjon, uten at det var avsetningsmuligheter for kylling i markedet. Dette skaper overskudd og prisfall i markedet, som igjen presset produsenter ut av markedet. Vi ser en større sentralisering av den norske kyllingproduksjonen i etterkant av konsesjonsøkninga.
Gjennom regulering av husdyrproduksjon legger man også til rette for at gårdsbrukene kan utnytte sine ressurser på en god måte. Mange gårdsbruk i Norge har begrensninger i form av tilgang på jordbruksareal. Ressursgrunnlaget er førende for hvor mange dyr som kan beite og hvor mye husdyrgjødsel som kan spres uten at det går utover miljøhensyn. Mange gårdsbruk i Norge kombinerer flere husdyrslag og planteproduksjon. Det er en effektiv måte å utnytte gårdens ressurser på best mulig. Dersom husdyrproduksjonen konsentreres på få og store enheter, vil det utfordre kombinasjonsbruka i hele landet.
Hva mener partiene?
- Rødt "mener det norske familiebaserte småskalalandbruket er best egna til en matproduksjon som baserer seg på lokale ressurser, dyrker mangfoldig, tar vare på det biologiske mangfoldet, styrker fruktbarheten i jorda og er sosialt rettferdig. Reglene for dyrehelse, besetningsstørrelse og importkontroll skal være så strenge at det bidrar til lav sykdomsspredning og lav antibiotikabruk."
- SV "vil bevare og styrke det norske landbruket. Norge skal produsere bærekraftig, og miljøvennlig mat, og andelen økologisk mat skal øke. Landbruket bidrar til spredt bosetting og livskraftige bygder i hele landet. I landbrukspolitikken vil SV prioritere små og mellomstore bruk."
- MDG vil "satse målrettet på de små og mellomstore brukene for å utnytte disse ressursene best mulig. Sentraliseringspolitikken til dagens regjering må derfor reverseres." Partiet vil "føre en tilskudds- og kvotepolitikk som opprettholder små og mellomstore bruk i hele landet."
- KrF "vil bruke både areal-, beite- og kulturlandskapstillegget, kvoteordning, samt støtten per dyr, for å holde på en variert bruksstruktur og dermed et aktivt landbruk i hele landet."
- Arbeiderpartiet vil "legge til rette for et mangfoldig og lønnsomt landbruk med variert bruksstruktur over hele landet, blant annet ved å forsterke differensiering av virkemidlene for et variert landbruk" og "gjøre norsk mat enda tryggere ved å stille strenge krav til antibiotikabruk, merking, sporbarhet og beredskap."
- Senterpartiet mener at "en variert bruksstruktur gir best muligheter til å produsere maten på en bærekraftig og klimavennlig måte."
- Venstre mener at "norsk landbruk preges av høy mattrygghet og en verdensledende dyre- og plantehelse. Sammenlignet med matproduksjonen internasjonalt er landbruksnæringen i Norge relativt transparent og godt regulert. Det har stor betydning at den norske husdyrproduksjonen er verdensledende i bruk av lite antibiotika. Venstre mener at dette er viktige sider ved en bærekraftig matproduksjon."
- Høyre vil "kombinere endrede tilskudds- og kvoteordninger med tilpassede investeringsvirkemidler, med mål om å tilpasse og øke produksjonen i henhold til markedets behov."
- FrP vil "fjerne produksjonsbegrensninger, slike som kvoteordninger og konsesjonsgrenser".
I denne regjeringsperioden har både konsesjonsgrensene på kylling og svin samt taket på melkekvoter blitt økt.