Klimaendringene er ikke noe som kommer, men er noe vi allerede opplever, og må forholde oss til. Overraskelsen for mange er at det skjer så fort.

Prisca Anderson er modellbonde i Malawi, i Utviklingsfondets prosjekt som blir støtta av Norges Bondelag. Vi skal følgje Prisca og familien hennar i fleire artiklar framover.

All jord må drives skal forbrukeren få norsk mat. Og da trenger bonden bedre tid til å være bonde – og være der jorda er. Å satse på politikk kun for de største brukene er dessuten ikke særlig klimasmart.

Først og fremst er det viktig å slå fast at det er stor enighet om at norsk matproduksjon skal økes. Slik er det også i verden for øvrig. FN er tydelig på at behovet for mat vil øke med 14 prosent de nærmeste årene. Samtidig slår klimapanelets rapporter fast at produksjonen vil gå ned med 2 prosent.

Nå vil landbruksministeren satse på heltidsbøndene. Det høres jo fint og flott ut. Bort med ufrivillig deltid, bedre dyrevelferd, effektiv produksjon og billig mat. Hvem kan være i mot det?

Etter at «tilbudet» i årets jordbruksoppgjør fra regjeringen Solberg, begynner man å lure på om Høyre og FRP forstår hvor omfattende og tøft jordbruksyrket er.

Hvordan er grisen med å skape det Norge vi kjenner? Hva har størrelse på norske fjøs med folkehelsa å gjøre? Betyr det noe for kua og lammet at grisen også bor på landet? Er norske svinebønder ufri? Hvorfor skal vi bry oss om møkka?

Norges Bondelag vil at norske kyr skal spise norsk gras. Men da må regjeringen forstå at kraftfôrfritt jordbruk ikke oppstår av seg selv med den politikken de fører, skriver Brita Skallerud.

Siden han knapt kunne gå har Terje Romsaas vært levende opptatt av det som spirer og gror. Etter et langt liv som bonde, er han nå usikker på hva fremtiden vil bringe.

Sjelden eller aldri har en rapport blitt gjort så grundig. Likevel kommer FN til å få tyn for den. Hvorfor, spør Svein Guldal i Bondelaget.

Høyres Gunnar Gundersen sin kommentar om at vi ikke har behov for beredskapslager (NTB 11.03) minner fornøyelig nok om den svenske bedehussangen ”Jag har kasta alla mine sorger bakom min rygg, och jag ser dom inte mer…”.

Norske bønder har høy tillit i befolkningen. Det gir potensial til medlemsvekst.

Ja, er vi nå egentlig det? Ta en titt rundt i landet, og se på all den nye teknologien i fjøsene, de nye innhøstingsteknikkene, nye dyrkingsmåtene for jordbær, hundrevis av ostesorter og voksende matmangfold. Ta så med deg at landbruket har hatt en produktivitetsvekst på 6% hvert år de siste 10 år. Tilsvarende tall for hele fastlands-Norge er 0 %.

Beredskapen i Norge tas ikke på alvor. Samtidig som distriktene opplever den ene alvorlige brannen etter den andre kommer det planer om å redusere antall brannvesen til 19 enheter.

Det er gildt med hederlig omtale av egen yrkesgruppe. Jeg finner det likevel betimelig å minne om at storsamfunnet ikke må ta bonden som en selvfølge.

Slik lyder en påstand, jeg som representant for Norges Bondelag, kan møte eller observere i pressen. Dere? Hvem er dette ”dere”? Det er det første spørsmålet jeg må stille tilbake. Det andre spørsmålet jeg stiller, er hvilken endring er ”Vi” i mot?

Internasjonalt kjøper folkerike stater opp matjord for å sikre mat til egen befolkning. I Norge blir andelen norsk mat mindre for hvert år, og vi legger ned beredskapslager.

For få dager siden sto jeg der sammen med hundrevis av traktorer, tusenvis av paroler og titusenvis av folk på Potzdamer Platz i Berlin.

Min mors onkel løp hver dag ned til jernbanesporet for å sjekke hvordan været kom til å bli. Før vi fikk værvarsling på radioen, og NRK tok dette samfunnsansvaret, var det jernbanen som slo opp en plakat på en av vognveggene som viste en smilende sol eller en regnværssky.

Det nye året fortsetter der det gamle slapp, med stormer og lavtrykk fra sørvest inn mot sør, øst og Vestlandet. Det er mildt. Klimasmart jordbruk må fylles med innhold. I tillegg til matproduksjon må binding av karbon i jord og skog bli svært viktig.

Julekvelden står for døra. Norske familier samles i de tusen hjem til et festmåltid. For mange er ribbe det selvsagte valget, med masse godt tilbehør!

Nylig offentliggjorde Dagens Næringsliv og andre riksaviser at multiresistente stafylokokkbakterier er observert i noen norske grisebesetninger.

Det må være lønnsomt å bruke gras og norsk korn. Slik kan et godt mat- og klimatiltak lyde.

I dag mottok Sylvi Listhaug Naturviterne sitt opprop om et sterkt jordvern i Norge Oppropet samlet over 8200 underskrifter. Det burde få Listhaug i tenkeboksen. Ikea har allerede gått i seg selv.

Kua spiser gress og kraftfôr og produserer kjøtt, melk og kulturlandskap. Den raper metan, men av gjødsla hentes det ut metangass som blir til fornybart drivstoff og ny gjødsel.

Det er noe som skurrer i hodet mitt når julematen blir den billigste maten vi får tak i. Skal ikke festmat koste mer enn bikkjemat?

Ved å rasere Delijordet vil IKEA gjøre seg skyldig i noe som om kort tid vil bli betraktet som miljøkriminalitet.

Kommunikasjonsbransjen er sammensatt av mennesker med bred erfaring. De er der, og hver gang de spiser lunsj sammen, spiser de med to gafler. Den ene bruker de i salatbollen, den andre skriver de regninger med.

Det er menneskene som er den avgjørende faktoren i danningen av landbrukets omdømme som igjen er en avgjørende faktor for de rammebetingelsene landbruket har – og får

Vi trenger bønder i hele landet for å forvalte våre ressurser godt. Etter vår oppfatning er det sunt bondevett.

Du verden så morsomt det er med sjakk-VM. Så vanskelig er det ikke i politikken. Men også her er det nødvendig med analyse, vurdering av motstander, strategisk tekning og...

Oljefondet renner over av penger. Oljefondets sjef sier at fondet legger vekt på å bli en viktig spiller i de lokale kapitalmarkedene. Men spiller han i feil spill?

Landet har fått ny regjering, ny landbruksminister. Aviskommentarer og alle som mener noe om politikk i medier der formidlingslinjene skjer i form av at ”lufta er fri for alle – og alt” har gitt uttrykk for hvem, hva og hvorfor. Landbruket, for eksempel, har fått en plass i journalistenes evige søkelys etter nyheter..

..Provoserande? Kanskje det. Men likevel eit uomtvisteleg faktum.

. På spørsmål om hvorfor det går så bra med den finske skolen svarer man i Finland at « vi förandrar inte så mycket». Noe å ta med seg for ny landbruksminister...

Vi ønsket å spre kunnskap og innsikt i hvor råvarene til den gode maten, vi finner på restaurantene, kommer fra. Vi tok derfor kokkene med ut på tur - til bøndene.

Vi har vært og levert en kasse med epler til den nye landbruksministeren Sylvi Listhaug. Og vi har ikke gitt røde epler til Listhaug for å si at Bondelaget kommer til å være den snilleste og stilleste i klassen!

Ordtaket ”sammen er vi sterke” er helt riktig i bondelagssammenheng. At Norges Bondelag har nesten 62.000 medlemmer, betyr noe når vi henvender oss til samfunnet.

Høyre og Frp sier i sin regjeringserklæring at de vil jobbe for høyest mulig selvforsyning og sikre landbruket lønnsomhet og forutsigbarhet. Disse måla har fått støtte fra landbruket, men ikke forslagene til virkemidler og reformer.

Ingen ting av det som nylig er blitt offentliggjort av FN sitt Klimapanel har gjort inntrykk eller blitt drøftet i de lange sonderings og regjeringsforhandlingene.

Ja, da er vi flere. Det har vært snakk om blåmandag et par mandager på rad nå, og det har det virkelig vært.

Eg er ikkje i tvil, framover vil det det vere viktigare enn nokon gong at vi i landbruket synleggjer fordelane ved å produsere mat i Norge.

Klimaendringene er, dessverre, kommet for å bli. Mer, og mer intens nedbør, jordras, sørperas, steinsprang og økende gjennomsnittstemperatur nasjonalt endrer betingelsene for nasjonal matproduksjon.