Tips til den nye landbruksministeren
. På spørsmål om hvorfor det går så bra med den finske skolen svarer man i Finland at « vi förandrar inte så mycket». Noe å ta med seg for ny landbruksminister...
En ny regjering er på plass. Valg har vært holdt. Regjeringen Stoltenberg har vært hos Kongen og levert sin avskjedssøknad og regjeringen Solberg overtar. Alt har skjedd i fred og fordragelighet noe det er grunn til å glede seg over.. En verdi i seg selv som betyr langt mer enn pengeverdien i oljefondet og kjøpsverdien av forbruksvarer vi eller er så opptatt av i dette utrolig rike velferdssamfunnet.
Nye statsråder er blitt utnevnt. Nye navn med andre politiske føringer, litt annen ideologi og med masse energi som skal utløse nye reformer.
Landbruket i Norge vil fremover stå i en særstilling innen matproduksjon, fornybar energi, reiseliv, og mange andre næringer. Vi er en katalysator for den delen av næringslivet som lever i skyggen av oljen. Mange på blå side i norsk politikk har i valgkampen tatt til orde for at vi må satse på noe annet enn oljen. Vel landbruket er en næringsklynge med store tunge næringsmiddelbedrifter og aktive bønder over hele landet. Med et rammeverk som sikrer samfunnet god kontroll over maten vi putter i munnen. Som gir stor grad av forutsigbarhet for inntekt for jordbrukere i et høykostland hvor man må konkurrere mot lønninger i oljesektoren, en vanskelig topografi, og vrient klima. En offensiv satsing på oss vil være en viktig forutsetning for å bringe landet tilbake til næringsmessig edruelighet nå som oljen er på vei inn i solnedgangen.
Når det gjelder klima står landbruket i en særstilling. Som jord og skogbrukere med masse kompetanse kan vi øke bindingen av atmosfærisk karbon i jord og skog. Dette blir svært viktig fremover. Med et kritisk og stigende karbonnivå i atmosfæren må alt tenkelig gjøres hvis vi skal unngå å havne i eksistensielt trøbbel i en ikke altfor fjern fremtid. Vi skal være glad for at vi har klart å bevare så mye av landbruket. Mange av oss ser med gru på hva som skjedde i Sovjetunionen hvor jordbruket ble lagt brakk, og det er grunn til å undre seg over hvor lang tid det tar å bygge opp igjen et nedkjørt landbruk. Selv etter 20 år sliter det russiske jordbruket med å kvitte seg med det kommunistiske åket.
For en odelsjente fra Sunnmøre må det være eventyrlig å bli landbruksminister. Å kunne få videreutvikle en næring som hele samfunnet er avhengig av og som bare blir viktigere og viktigere. I det partiet hun tilhører brukes ordet fremskritt. Sammen med det å ha den næringsmessige ballasten fra den innovative Sunnmørsregionen forplikter det å utvikle et godt samarbeid med næringen og utvikle den til beste for folk og fe.
1 Kommentarer
Per-Asbjørn Andvik