Økologisk landbruk skiller seg fra konvensjonelt landbruk ved at det ikke benytter kunstgjødsel og kjemiske sprøytemidler, men bekjemper ugress og skadedyr mekanisk og biologisk. Driftsformen til et økologisk landbruk hviler på å stimulere til økt samspill mellom jord, mikroorganismer, planter, dyr og mennesker.

Trygg mat - uansett

Både den konvensjonelle bonden og den økologiske bonden har som mål å lage god og trygg mat. Norges Bondelag skal produsere det norske forbrukere vil ha, også økologisk. Samtidig mener vi at økologisk landbruk skal ha en pådriverrolle i landbruket innen miljø, mattrygghet og husdyrvelferd. Derfor er det viktig å øke kunnskapen om hva økologisk landbruk egentlig er. Om lag 800 av Norges Bondelags medlemmer driver i dag økologisk.

Både den konvensjonelle bonden og den økologiske bonden har som mål å lage god og trygg mat.

I Norge er det satt som mål at 15 prosent av matproduksjonen skal være økologisk. Det vil si at det skal drives økologisk produksjon på 15 prosent av det samla norske jordbruksarealet, og at 15 prosent av det samla husdyrholdet skal være økologisk. Målet er vedtatt av Stortinget i flere omganger, først gang i 1999. Dagens mål er fra 2010, men er videreført i blant annet jordbruksoppgjøret.

Økt etterspørsel, men lavere produksjon

Til tross for at etterspørselen fra forbrukerne øker, og vi spiser mer økologisk mat, har den økologiske produksjonen i Norge jevnt over gått ned siden 2012 ifølge en rapport fra Riksrevisjonen (februar 2016). Rapporten peker på at målet om at 15 prosent av landbruksproduksjonen og forbruk skal være økologisk i 2020, er langt utenfor rekkevidde.

Når den norske forbrukeren ønsker økologisk mat, må vi produsere mer av det i Norge.

Norges Bondelag mener myndighetene bør tilrettelegge for tiltak som kan stimulere til økt rekruttering og produksjon. Akkurat som Riksrevisjonen påpekte, så tyder økt omsetning og nedgang i produksjon, på ubalanse i markedet på enkelte varer som Norge har mulighet til å produsere selv, som for eksempel grønnsaker, frukt og korn. Resultatet blir at vi importerer økologisk mat. Når den norske forbrukeren ønsker økologisk mat, må vi produsere mer av det i Norge.

Økobønder på samling i Landbrukets ØKOLØFT

Ny trend

Frem til 2015 startet færre opp med økologisk landbruk enn de som har sluttet med det, men denne trenden er på vei til å snu. 2016 blir trolig det første året der flere melder seg inn enn ut – en riktig utvikling når etterspørselen stiger.

Forbruket av økologisk produserte matvarer økte med 20 prosent i 2015 i følge "Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer" på oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet. Denne trenden fortsetter også i 2016. For mange produkter som vi kan produsere selv må det nå importeres mer for å møte etterspørselen etter økologiske matvarer.

Landbrukets ØKOLØFT

I 2016 ble Landbrukets ØKOLØFT opprettet med mål om å bidra til økt produksjonen av økologiske landbruksprodukter i Norge. Det er et samarbeid mellom Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Debio, DebioInfo, Økologiske foregangsfylker, Norsk Landbruksrådgiving og Oikos – Økologisk Norge. Det er første gang landbruksorganisasjonene går sammen i et slikt forpliktende og systematisk samarbeid.

Norges Bondelag vil:

  • Øke produksjon av økologisk mat i takt med etterspørselen.
  • Være en pådriver for økologiske varer fra norske bønder selges i markedet som økologiske produkter.
  • Norges Bondelag mener økologiske produkter er en viktig del av mangfoldet som norske bønder skal levere forbrukeren. Forbrukeren skal tilbys norske økologiske produkter.
  • Økologisk produksjon har en sentral funksjon som pådriver innen miljø, mattrygghet og dyrevelferd i norsk landbruk
  • Merkostnadene i varekjeden skal så langt som mulig dekkes gjennom en høyere pris på produktene.