Ny kunnskap viser vei for klimakutt i landbruket

Av Elisabeth Sæther,
  • Tips en venn om denne siden

Mindre rap og promp fra kua, bedre bruk av jorda og utfasing av fossil energibruk i landbruket. Dette anbefaler et utvalg som mener det er mulig med klimakutt i landbruket uten å svekke norsk matproduksjon. Landbruksministeren fikk i dag overlevert utvalgets sluttrapport.

Klimautvalget som har identifisert en rekke tiltak for utslippskutt og klimatilpasning i landbrukssektoren ble nedsatt av regjeringen i 2014. Det har blant annet bestått av Klima- og miljødepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Norges Skogeierforbund, Norges Bondelag og Miljøstiftelsen ZERO.

Utvalget mener klimagassutslippene fra landbruket kan reduseres med opp mot 20 prosent innen 2030 uten å svekke norsk matproduksjon, men at sterkere virkemidler må på plass. Rapporten er et innspill inn i årets jordbruksforhandlinger.

- Ved å kombinere 100 prosent utfasing av fossile ressurser som diesel og oljefyring med en klimasmart melkeku, mindre matsvinn, biogass og en effektiv utnyttelse av den lille matjorda vi har kan vi redusere landbrukets totale klimaavtrykk med 20 prosent, sier Bjørn Gimming, styremedlem og Bondelagets representant i utvalget.

Han understreker at dette er summen av mange små grep og at det krever iherdig innsats, både fra myndighetene og fra næringen selv. Gimming sier det har vært viktig for klimautvalget å bruke ny kunnskap for å finne frem til klimatiltak som ikke reduserer norsk matproduksjon.

- Vi går inn i en fase hvor klimaendringene svekker grunnlaget matproduksjon. Det har derfor vært viktig for utvalget å finne frem til de mange tiltakene som trengs for å redusere klimaavtrykket og sikre klimatilpasningen av jordbruket uten at vi svekker norsk selvforsyning av mat, sier Gimming.

Flere av tiltakene forutsetter mer kunnskapsinnhenting og sterkere virkemidler. Gimming understreker at det må jobbes videre for å sikre at tiltakene ivaretar hensyn til både lønnsomhet i landbruket, klima og bærekraft.

Advarer mot å lempe klimagassutslipp over til utlandet

Endring av kostsammensetningen hos forbruker vil også kunne gi klimagevinst fastslår utvalget. Men de advarer samtidig om at en svekkelse av støtten til produksjon av norsk storfekjøtt vil ikke redusere utslippene hvis kjøttforbruket forblir det samme, bare flytte klimagassutslippene til utlandet.

- Et ensidig kutt i støtte til produksjon av norsk storfekjøtt vil bare føre til at vi importerer kjøtt som enten har samme eller større klimaavtrykk, sier Gimming.

Før jul anbefalte Grønn skattekommisjon en avgift på rødt kjøtt som ifølge NIBIO ikke vil påvirke kjøttforbruket nevneverdig, men gi mindre produksjon av mat i Norge. Skattekommisjonen anbefalte også en mineralgjødslingsavgift som primært vil ramme lønnsomheten for produksjon av norsk korn og grønt.

- Avgiftene som Skattekommisjonen foreslår er ikke rettet inn mot å virke for å utløse klimatiltakene i jordbruk. De vil gjør det dyrere å produsere mat i Norge, men ikke gjøre matproduksjonen vår mer klimasmart, sier Gimming.

Klimasmart å utnytte jorda best mulig

Gimming viser til at klimatiltak i landbrukssektoren i stor grad handler om å sikre at man får benyttet de jordressursene man har til matproduksjon best mulig.

- Klimatiltakene handler ofte mer om agronomi og mindre om teknologi sammenlignet med andre samfunnssektorer. Selv om dette gjør at tiltakene ofte er vanskeligere å måle effekten av, vil de ofte være bedriftsøkonomisk lønnsomme, sier Gimming.

Han viser til den nye rådgivningstjenesten for klimatiltak i landbruket som nå er i oppstartsfasen vil være viktig for å optimalisere produksjonen og utløse potensialet her.

Behov for klimatilpasning

Arbeidsgruppens rapport peker at også norsk matproduksjon vil påvirkes av klimaendringer, og at det er behov for å gjøre både skogbruk og jordbruk mer tilpasningsdyktig, blant annet gjennom bedre overvannshåndtering, drenering, presisjonsgjødsling, ungskogpleie og bevaring av det genetiske mangfoldet i kulturplantene. 

For mer informasjon, kontakt:

Bjørn Gimming, styremedlem: 412 75 230
Elisabeth Sæther, kommunikasjonsrådgiver: 975 27 954

Fakta og følelser om rovdyr

Syns du rovdyrsituasjonen kan være en kompleks og forvirrende sak? Vi har snakket med Erling-Aas eng, rovdyransvarlig i Norges Bondelag for å få litt mer oversikt.

Pelsdyr: Får full erstatning

Norges Bondelag og flere andre har arbeidet intenst for å få regjeringen til å skifte mening så de berørte bøndene skal få en rettferdig erstatning. Tirsdag kom avgjørelsen.

Viktig med riktige kutt for norsk jordbruk

-Vi skal kutte utslipp og tar oppgaven på alvor. Samtidig er jeg bekymret for konsekvensene de foreslåtte kuttene kan få, ikke bare for jordbruket, men for landet vårt, sier Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag.

Valgnemnda er i gang

Styreleder og 2. nestleder i styret til Norges Bondelag stiller seg ikke til disposisjon for en ny periode. Valgnemnda jobber med å finne gode kandidater til styret.

Dette skjer i Norges Bondelag

Onsdag
04
mars

AU-møte

Landbrukets hus
Torsdag
05
mars

Fylkesårsmøte i Sogn og Fjordane

Skei Hotell
Fredag
06
mars

Fylkesårsmøte i Møre og Romsdal

Våre samarbeidspartnere