Ønsker statlig økoløft
- Staten må gå foran og øke omsetninga og forbruket av norske økologiske varer.
Det sier Birte Usland, som er styremedlem i Norges Bondelag. Tirsdag offentliggjorde Riksrevisjonen en rapport om Landbruks- og matdepartementets arbeid med økologisk landbruk. Departementet får strykkarakter for innsatsen for å nå Stortingets mål fra 2010 om 15 prosent økologisk produksjon innen 2020.
- Omsetninga særlig på grønt, frukt og bær overstiger den norske økologiske produksjonen og er derfor i stor grad basert på import. Derfor er det viktig å stimulerer til økt omlegging slik at norske bønder kan være med på omsetningsveksten i markedet, sier Birte Usland.
- Norske forbrukere har høy tillit til norsk matproduksjon. Da er det viktig å skape rammevilkår slik at vi kan øke norsk økologisk matproduksjon i takt med etterspørselen i markedet.
Lang vei til målet
Til tross for en ambisiøs handlingsplan fra 2009, lå dyrka økologisk areal i 2014 på bare 4,7 prosent og andel økologisk mat omsatt i dagligvarehandelen var 1,4 prosent. Ifølge Riksrevisjonen er vi langt ifra å nå målet, og rapporten konkludere med at manglende vilje fra styresmaktene er en grunn til at vi ikke når målet.
- Les også: Landbruket tar økoansvar
Et av tiltaka Riksrevisjonen mener er nødvendig er at LMD utarbeider en oppdatert og helhetlig strategi for å nå målene om økologisk produksjon og forbruk.
- Dette er et viktig poeng for å kunne måle arbeidet som blir gjort. Dersom en setter et mål så er det også viktig å konkretisere ansvarsfordeling for hvem som skal utføre de ulike tiltakene for å nå målet en har satt seg, sier Usland.
Statlige institusjoner må bidra
Hun mener at styresmaktene også kan bidra med både virkemidler og tiltak for å øke forbruket.
- For mange produsenter er det rammevilkåra som er viktigste årsak til at de ikke legger om til økologisk da det er en større risiko å legge om til økologisk. Det er også bare om lag 35 prosent av alle økologiske produsenter i landet får ikke noen form for merpris for de økologiske produkta sine. Her er det en stor jobb å gjøre, sier Usland, som har et forslag til hvordan vi kan få opp omsetninga av økologiske produkter i Norge:
- Staten må bidra med å øke etterspørselen etter økologiske produkter. Vi bør ha et mål om en viss andel norskprodusert økologisk vare ved offentlige institusjoner, sånn som stortingskantina. Det har fungert i Danmark og Sverige, og ville vært et godt virkemiddel for å få opp etterspørselen i Norge også, sier Usland.
Noen funn fra Riksrevisjonens rapport:
Utviklingen for økologisk produksjon og forbruk er ikke i samsvar med målene fra Stortinget.
- Det økologiske regelverket er komplekst og uoversiktlig.
- Stimuleringstiltakene er ikke nok for å øke den økologiske produksjonen.
- Styresmaktene har ikke lagt godt nok til rette for å øke det offentlige forbruket av økologisk mat.
- Den generiske markedsføringen av økologisk mat (som er markedsføring av en produktkategori i steden for ei bestemt merkevare) er ikke omfattende nok for å nå ut til forbrukere, distributører, storhusholdning og dagligvarehandelen.