Landbruksdirektoratet har vedtatt å stanse utbetaling av særskilt distribusjonstilskudd til Q-Meieriene og Rørosmeieriet. Bakgrunnen er at de ikke lenger har vesentlig høyere kostnader til distribusjon enn konkurrentene.

– Dette åpner for at en større del av melkeprisen kan tilfalle bonden, og at konkurransekrafta til norsk melk kan økes, sier leder i Norges Bondelag, Bjørn Gimming. Han er fornøyd med at virkemidlene for å jevne ut konkurransen gjenspeiler konkurransesituasjonen slik den er nå.

Det er i dag tre leverandører av fersk melk i det norske markedet. Det er Tine, Q-meieriene og Rørosmeieriet. De to sistnevnte har fått distribusjonstilskudd på inntil 50 øre per liter, for å kompensere for deres ekstrakostnader med å få melken ut i butikk. Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag ba i 2020 om en gjennomgang og vurdering av de konkurransepolitiske virkemidlene. I rapporten fra Landbruksdirektoratet som kom senere samme år, fant Landbruksdirektoratet at de andre aktørene ikke lenger har vesentlig høyere distribusjonskostnader enn Tine. Begrunnelsen for tilskuddet faller derfor bort.

– Når Q-meieriene og Rørosmeieriet ikke lenger har vesentlig høyere kostnader knyttet til distribusjon, er det riktig at tilskuddet faller bort.

Bjørn Gimming, leder i Norges Bondelag. 

Det skulle egentlig bare mangle. Bondelaget har stått på for å få det belyst siden det kan ha konsekvenser for bondens melkepris, sier Gimming.

Bedre muligheter for melkebonden

Ordningen ble innført i 2004 som en del av prisutjevningsordningen for melk. Norges Bondelag har i flere omganger spilt inn behovet for en gjennomgang, at ordningen bør være tidsavgrenset, og at finansiering av konkurransefremmende tiltak bør være over statsbudsjettet. I Hurdalsplattformen vil Støre-regjeringa bevare prisutjevningsordningen for melk, men gradvis fase ut de konkurransepolitiske virkemidlene fra ordningen.

For å ha landbruk og melkeproduksjon over hele landet trengs mottaksanlegg fra nord til sør. Utviklingen de siste årene, har gått i retning av større mottaksanlegg i mer sentrale strøk. Mindre anlegg i distriktene, som er viktige for melkeproduksjonen i hele landet, får ikke denne effektiviseringsgevinsten.

– Prisutjevningsordningen må brukes til det den skal – nemlig sikre bøndene lik melkepris uansett hvor man produserer melka og hva den brukes til, sier Gimming. – Da er det viktig at virkemidlene som brukes for å sikre konkurransen er i tråd med den reelle konkurransen i markedet.