Trenger tiltak for åpenhet og økt konkurranse
Gode initiativ, men for lite til å få dagligvaremarkedet på rett kjøl, mener Bondelaget om Vestres forslag.
Regjeringa vil ta ytterligere grep om konkurransesituasjonen i dagligvarebransjen. I dag presenterte næringsminister Jan Christian Vestre forslag mot usaklig prisdiskriminering fra leverandører med vesentlig markedsmakt, samt at han vil gi Konkurransetilsynet flere verktøy.
Norges Bondelag har lenge vært en pådriver for økt konkurranse og større åpenhet rundt prisdannelse i dagligvarebransjen. Behovet for dette har også blitt påpekt i flere offentlige utvalg og rapporter, gjennom skiftende regjeringer.
– Det er bra at næringsminister Vestre tar grep for å styrke konkurransen, og setter opp tempoet i denne jobben, sier bondelagsleder Bjørn Gimming som en kommentar til forslagene som ble kjent i dag, og legger til at han deler Vestre sin bekymring for stadig større makt til dagligvarekjedene, noe debatten om krympflasjon de siste ukene viser.
Savner flere grep
Gimming mener likevel at næringsministeren burde gått lenger i sine forslag, som kunne redusere makten til dagligvarekjedene og samtidig bidra til økt konkurranse.
Her er krav til regjeringen fra Bondelaget, flere av dem presentert i VG i helga:
- Kreve at handelen må begrunne de store marginforskjellene, altså forskjellen på innkjøpspris og salgspris i butikk
- Gjennomføre Stortingets forslag om å sørge for at rabatter fra leverandører til kjedene kommer til forbruker.
- Få større åpenhet om eksklusive avtaler mellom leverandører og dagligvarekjeder om å levere spesifikke produkter
- Gi Dagligvaretilsynet hjemmel til å gi forbud mot forskjellsbehandling av EMV og uavhengige merkevarer
- Bedre merking av kjedenes egne merkevarer
Vil ha innsyn i EMV og rabatter
Vestre varsler en utredning om «egne merkevarer» og effekten av disse varene. Bondelaget støtter det, men vil ha tydelig oppfølging underveis. Gjennom EMV får de tre dominerende dagligvarekjedene stadig mer makt og en større del av kaka. De presser ut andre merkevarer og får et konkurransefortrinn ved å slippe å betale for hylleplassering og distribusjon, som produsentene av andre merkevarer må gjøre for å få plass i butikk. Slik blir de både kunde og konkurrent. På enkelte produkter, som kjøttdeig, er EMV-andelen oppe i hele 80%. Varene er ofte også dårligere merket enn andre varer.
– Det haster med å håndtere kjedenes egne merkevarer og hvordan kjedene på flere produkter får enda mer makt i hele verdikjeden fra bonde til butikk, sier Gimming.
– Et ensidig fokus på prisdiskriminering fra leverandørene, kan føre til at kjedene øker bruken av egne merkevarer hvor de har full kontroll over prissettingen, understreker Gimming, og legger til at når det foreslås en plikt for leverandørene til å begrunne sine priser, må også kjedene begrunne sine forskjeller i pris på egne og uavhengige merkevarer.
Bondelaget er også opptatt av at rabatter som er gitt i forhandlingene mellom leverandør og dagligvare følger varen helt ut i butikk. Stortinget har med det i sine forslag som ble lagt fram i vår, det mangler i næringsministerens framleggelse i dag.
– Det er rett og rimelig at forbruker får glede av de rabattene som blir framforhandlet, og at de ikke havner i et sort hull i dagligvarekjedenes regnskap, sier Gimming.