I 2011 er det 1,7 dekar fulldyrka jord for hver nordmann. Det tilsvarende tallet for 1999 var 2,0 dekar, og på grunn av befolkningsøkning og stadig omdisponering av dyrka mark vil dette tallet blir stadig mindre.
Bare 1/3 av den dyrka og dyrkbare jorda i Norge er egnet til matkornproduksjon på grunn av de begrensninger som klima, topografi og jordkvalitet setter. Derfor er det gras og beitende husdyr, som gir melk og rødt kjøtt, det meste av jordbruksarealet kan brukes til i matproduksjonen.
I løpet av 2011 vil verdens befolkning passere 7 milliarder mennesker, og i 2050 er den beregnet til å være et sted mellom 9 og 10 milliarder. FAO har beregnet at den globale matproduksjonen må økes med 70 % for å sikre verdens befolkning tilstrekkelig med mat innen 2050. En slik utvikling vil sette produksjonsarealene under press, både i forhold til tilgjengelig areal, og i forhold til kvaliteten på jordressursene.
Det er helt avgjørende med en kursendring i dagens arealbruk for å sikre ressursgrunnlaget for verdens matproduksjon. Bevaring av dette ressursgrunnlaget er et kollektivt ansvar. Norges Bondelag mener at en nullvisjon må legges til grunn for jordvernarbeidet, med en målsetting om at det ikke omdisponeres matjord til andre formål.
Dette vil Norges Bondelag:
- innføre en forpliktende målsetting om minimum 1,8 dekar fulldyrka jord i produksjon per innbygger
- innføre en lovhjemmel for å gi dyrka mark et vern på linje med naturvernområder
- gi myndigheten over jordloven tilbake til fylkesmannen
- gi matjorda et bedre vern ved å skjerpe inn jordloven, slik at omdisponering av dyrka mark bare skal kunne skje for nasjonalt viktige samfunnsinteresser
- kreve at utbygger ved omdisponering må sikre nydyrking av minimum det dobbelte av omdisponert areal
- kreve at utbygger ved omdisponering skal ta vare på matjordlaget, og at dette benyttes til produksjon av mat, enten på nydyrka eller allerede eksisterende arealer
Les mer om situasjonen for dyrka mark her.
Kontaktperson: Mina Mjærum Johansen
