Ulvesona er ikke et ulvereservat
Høyesterett har i dag slått fast at ulvebestanden i ulvesonen kan reguleres ved lisensjakt.
Saken om hvorvidt lisensjakt på Letjenna-flokken i 2020 var lovlig, har gått helt til Høyesterett, og i dag falt dommen som i praksis betyr at ulvesona ikke er et ulvereservat.
– Dette er en svært viktig domsavsigelse i norsk rovdyrforvaltning. Med denne dommen får vi en mer helhetlig forvaltning, og kan regulere bestanden både innenfor og utenfor ulvesona, sier Erling Aas-Eng. Han er styremedlem i Norges Bondelag og rovdyransvarlig.
Høyesterett har nå slått fast at ulvebestanden i ulvesonen kan reguleres ved lisensjakt, så fremt bestandsmålet er nådd og vilkårene i naturmangfoldloven er oppfylt.
– Da Letjenna-flokken ble felt i 2020, hadde antall ulv vært over bestandsmålet i flere år. Dommen slår fast at i en slik situasjon, skal hensynet til befolkningen i ulvesona og beitenæring også tas med, og ikke bare vernehensyn, sier Aas-Eng.
– Det betyr at ulvesonen ikke er et ulvereservat, men at befolkningen skal kunne leve som i resten av landet, med tanke på næringsvirksomhet, rekreasjon og friluftsliv, sier Aas-Eng.
Høyesterett gjennomfører Stortingets vilje
Stortinget har fastsatt et nasjonalt bestandsmål på 4-6 årlige ynglinger i Norge og i grenserevir. Når bestandsmålet er innfridd, senkes terskelen for lisensjakt innenfor ulvesonen. Likevel har antall ynglinger ligget over bestandsmålet siden vinteren 2015/2016.
Stortinget vedtok i 2017 av ulvesona ikke skulle være et ulvereservat, men at ulven her skal forvaltes når bestandsmålet er nådd. Slik blir det fortsatt mulig å ta utmarka aktivt i bruk og skape levende lokalsamfunn. Lagmannsrettens dom i denne saken slo fast at ulvefellinga i Letjenna-reviret i 2020 var ulovlig. Det var et tydelig brudd med Stortingets vedtak. – Hvis den dommen hadde blitt stående, ville det i praksis vært umulig å regulere ulvebestanden innenfor ulvesonene. Det ville gitt store byrder til befolkningen, lokalsamfunnet og beiteområdene inne i, og i randsonene rundt ulvesona, sier Erlend Stabell Daling. Han er advokat i Norges Bondelag og har fulgt saken helt fra Oslo tingrett.
Norges Bondelag er en av organisasjonene som har vært partshjelper for staten i denne saken, sammen med USS, NORSKOG og Norges Skogeierforbund. Bondelaget har ment at saken skal ankes helt til Høyesterett. Høyesterett har nå kommet fram til et standpunkt enn Borgarting lagmannsrett.
– Men Høyesterettsdommen er det slått fast at føringene Stortinget satt for ulveforvaltninga, er både lovlige og gyldige, sier Erlend Stabell Daling.