– Regjeringa har valgt å følge vedtaket til rovviltnemdene angående de tre grenseflokkene, men vi forventer at det også åpnes for felling av ulvene i Mangenreviret. Det er helt nødvendig for å skape forutsigbarhet for lokalbefolkninga, bonden og beitenæringa, sier Bjørn Gimming, Leder i Norges Bondelag.

Vedtaket gjelder ulveflokkene i grenserevirene Juvberget, Kockohonka, Ulvåa, og jakten vil foregå fra 1. januar til 15. februar.

Nødvendig forvaltning

Mange av de som bor i eller ved ulvesonen har opplevd dette som belastende over tid. Mange kjenner seg urolige og utrygge på grunn av nærgående ulv, tap av hunder, tap av elg og annet jaktbart vilt, med tilhørende tap av jaktinntekter.

Ikke minst er det svært belastende å miste muligheten til å ha beitedyr i utmarka. Dette er dokumentert i rapporten: «Beitebruk i ulvesona» av Geir Harald Strand i NIBIO.

I tråd med Hurdalsplattformen og Stortingets vedtak

– Nå forutsetter vi at lisensjakten starter 1. januar som planlagt. Det er viktig for tilliten til norsk rovdyrforvaltning, og for å minske konflikten i de berørte områdene, sier Gimming.

Beitebrukerne bærer en stor del av kostnadene for samfunnets ønske om å ha store rovdyr. For å øke tilliten i rovdyrforvaltningen er det svært viktig at bestandsmålene på 4–6 flokker som Stortinget har satt overholdes. Også får å unngå streifulv eller spredning av ulv til områder med beitedyr.

Ulvebestanden ligger i dag over bestandsmålene. Det fører til at rovdyrtapene for beitebrukerne er langt større enn det Stortinget har forutsatt. Det er derfor svært viktig at Klima- og miljødepartementet sørger for at lisenskvotene blir tatt ut slik at antall rovdyr kommer ned på bestandsmålet.

Vedtaket er i tråd med Hurdalsplattformen hvor det står at det skal føres en mer restriktiv rovdyrpolitikk med avgjørende vekt på rovviltnemdenes avgjørelser.

Tillit til rovdyrnemdene

Det er rovdyrnemdene som har kjennskap til de lokale forholdene og sikrer lokal forvaltning av ulvebestanden. De utfører sitt oppdrag ut fra Stortingets intensjon. At regjeringen har tillit til det rovdyrnemdene legger fram er viktig for å ivareta familier, dyr og nærmiljøer som lever med ulv og rovdyr tett innpå seg.

– Rovdyrforvaltningen er et svært viktig grunnlag for at vi skal kunne utnytte utmarksressursene til å sikre god, trygg og kortreist mat, og samtidig ta vare på levende lokalsamfunn, avslutter Gimming.

Rovdyrforvaltningen er et svært viktig grunnlag for at vi skal kunne utnytte utmarksressursene til å sikre god, trygg og kortreist mat, og samtidig ta vare på levende lokalsamfunn. 

Bjørn Gimming, leder i Norges Bondelag