Konsesjonsloven

  • Tips en venn om denne siden

Landbrukseiendom Nord-Tretten

Konsesjonsloven er samfunnets verktøy som sikrer at landbrukseiendommer blir eid av bønder og brukt til matproduksjon.

Fakta om konsesjonsloven:
- Konsesjonsloven gjelder for bebygde eiendommer som har over 25 dekar full- og/ eller overflatedyrka jord eller over 500 dekar produktiv skog, og hvor den avtalte prisen er over 3,5 millioner kroner.
- Den første konsesjonsloven ble vedtatt i 1888.
- På 1900-tallet fikk vi særkonsesjonslover for skog (1909), myr (1913), vassdrag (1913), fjell (1915) og jord (1920).
- Disse særlovene ble samlet i én lov med virkning fra 1975

De norske konsesjonslovene er over 100 år gamle. Den første loven ble vedtatt i 1888, og formålet den gangen var å hindre at norske arealressurser ble kjøpt opp av utenlandske storkapitalister.  I dag verner loven fortsatt om familielandbruket som den dominerende eier- og driftsformen i norsk jordbruk, ved at omsetning av landbrukseiendommer over en viss størrelse er regulert.

Å få en konsesjon til å overta en landbrukseiendom betyr egentlig å få samfunnets samtykke til drive landbruksproduksjon.

Formålet med konsesjonsloven er å sikre videre landbruksproduksjon ved kjøp og salg av landbrukseiendommer. Når en landbrukseiendom over en viss størrelse og pris skifter eier, så skal kommunen avgjøre om den nye eieren skal få konsesjon. Å få en konsesjon til å overta en landbrukseiendom betyr egentlig å få samfunnets samtykke til drive landbruksproduksjon. Konsesjonsloven gjelder for bebygde eiendommer som har over 25 dekar full- og/ eller overflatedyrka jord eller over 500 dekar produktiv skog, og hvor den avtalte prisen er over 3,5 millioner kroner. Den som eier en slik eiendom har både rettigheter og plikter, og plikten til å drive og bo på eiendommen sentral.

Et av målene med konsesjonsloven er at bonden skal gis mulighet til å kjøpe jorda til en pris som står i sammenheng med det han eller hun kan tjene inn gjennom drift av eiendommen. Tilbake får samfunnet verdier som lokal verdiskaping, bosetting og en sikkerhet for at jorda benyttes til produksjon til mat.

Ivaretar samfunnets langsiktige behov

Konsesjonsloven skal sørge for at samfunnets langsiktige behov blir ivaretatt, og tar hensyn til det beste for miljø, bosetting, allmenne naturverninteresser, utbygging og framtidige generasjoners behov. Vern av jordbruksarealene ivaretas gjennom jordloven.

Norges Bondelag er opptatt av å videreutvikle norsk landbruk med familielandbruket som bærebjelke. Vi har lange og gode tradisjoner her til lands med at bøndene eier og bor i nær tilknytning til jorda de driver, og at kjøp av jorda kan finansieres med inntektene fra gården. Videreføring av konsesjonsloven er den viktigste forutsetningene for at vi skal kunne bygge videre på denne tradisjonen og videreutvikle et landbruk basert på den selveiende bonden og dennes familie.

Norges Bondelag mener:

  • En effektiv konsesjonslov forutsetter at aktive gårdsbruk omfattes av loven. Vi mener derfor at areal- og prisgrensene for konsesjonsplikt ikke bør økes.
  • Justeringer av loven forutsetter at det er sannsynlig at de mål for landbrukspolitikken som er satt av Stortinget, kan nås på en bedre måte enn i dag. 
  • Konsesjonsloven skal omfatte alle arealressurser i LNFR-områder, herunder jordbruksareal, produksjonsskog og annen utmark.

Relaterte artikler

Lars Petter Bartnes

Statsbudsjettet: Fra familielandbruk til AS-jordbruk

I forslaget til statsbudsjett løftes aksjeselskapene, mens unge bønders investeringsmuligheter svekkes. - Regjeringa benytter nok en gang anledninga til å angripe familielandbruket, sier lederen i Norges Bondelag.

Lars Petter Bartnes

- Snikfjerning av konsesjonsloven

- Regjeringas forslag til endringer i konsesjonsloven er i praksis ei snikfjerning av hele loven, sier leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes.

Levende bygder

Advarer mot uthuling av konsesjonsloven

I dag ba et flertall på Stortinget regjeringen om å foreslå flere endringer i konsesjonsloven. – Endringene representerer dessverre en uthuling av loven som gjør vi at risikerer å miste kontroll over eierskapet til naturressursene våre. Taperne er unge bønder som vil satse på landbruket, mener Norges Bondelag.

Lars Petter Bartnes.

Mindre landbruk, mer kapitalplassering

- Vi risikerer at fritidsinteresser tar over de fleste brukene i deler av landet, på bekostning av ungdom som vil drive gård, sier leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes.

Dette skjer i Norges Bondelag

Mandag
06
Februar

AU-møte

Tirsdag
07
Februar

Styremøte

Tirsdag
28
Februar

Fylkesårsmøte Finnmark Bondelag

Lakselv

Våre samarbeidspartnere