Miljø og klima

  • Tips en venn om denne siden

Kulturlandskap Tretten

Norsk landbruk er basert på miljøvennlig utnyttelse av naturressurser. Matproduksjon innen naturens tålegrenser er en forutsetning for det familieeide landbruket som drives i generasjonsperspektiv.

All matproduksjon medfører klimaavtrykk, av husdyr som fordøyer maten sin og fra jorda som danner lystgass når den dyrkes. Siden 1990 har jordbruket redusert egne klimagassutslipp med 4,2 prosent. Vi vil aldri kunne produsere mat uten klimagassutslipp, men vi kan gjøre norsk landbruk enda mer klimasmart. Sammen med resten av norsk landbruk er vi derfor i gang med å opprette et klimarådgivningstilbud for bonden og et nytt system for dokumentasjon av utslipp og klimatiltak på gårdsnivå.

Vi vil aldri kunne produsere mat uten klimagassutslipp, men vi kan gjøre norsk landbruk enda mer klimasmart.

Dyrking av matjord kan også medfører avrenning av næringsstoffer i nærliggende elver og bekker som kan forurense vannmiljøet. Vi har klart å redusere avrenningen fra jordbruket. Bruk av plantevernmidler skal også skje i begrenset omfang og krever at gårdbruker er sertifisert.

Norskandelen i fôret som benyttes i norsk landbruk er i dag om lag 75 prosent, Norges Bondelag har som mål at denne skal øke til 85 prosent innen 2025. En høy norskandel gir både god sporbarhet til hvordan maten vår lages og god ressursutnyttelse i norsk landbruk. Importerte fôrråvarer må være bærekraftsertifisert og GMO-frie. Gårdens ressurser kan også brukes til å produsere fornybar energi som kan erstatte fossil energibruk, for eksempel gjennom bruk av tømmer til biodrivstoff eller husdyrgjødsel til produksjon av biogass.

Norge Bondelag mener:

  • Norskandelen i fôret må økes til 85 prosent innen 2025.
  • Klimarådgivning på hvert enkelt gårdsnivå og dokumentasjon av klimakutt er landbruksnæringens viktigste løsning i klimakampen.
  • Det bør opprettes en fondsordning for klimainvesteringer i jordbruket som gir skattefordel ved utvalgte klimainvesteringer i gårdsdriften.
  • Norsk landbruk må bli fossilfritt innen 2030.

Relaterte artikler

Mann i åker

Statsbudsjettet: Håper på klimahjelp fra Stortinget

Publisert 

På tross av tidligere lovnader la ikke regjeringen fram forslag om investeringsfond for landbruket i statsbudsjettet for 2017. Bondelaget mener investeringsfondet kunne vært et viktig insentiv for klimaløft på norske gårdsbruk og håper nå på drahjelp fra Stortinget.

Foto: Klima- og miljødepartementet

Klimaminister på fjøsbesøk

Publisert 

Stripespreder, klimasmart fôring og biogass var bare noen av klimaløsningene statsråd Vidar Helgesen lærte om da han var på gårdsbesøk i Vestfold og Buskerud.

Politikerpanel på frokostmøte om klimasmart landbruk, 14. september

Tro på landbrukets klimaløsning

Publisert 

På et frokostmøte i Oslo om klimasmart landbruk gav et samstemt politikerpanel støtte til landbrukets egen klimaløsning: Målrettet klimarådgivning på hvert enkelt gårdsbruk.

Lars Petter Bartnes

Klare for klimadugnad

Publisert 

EU-kommisjonen la nylig fram forslag om klimamål for Norge som blant annet omfatter jordbrukssektoren. Bondelaget ønsker klimadugnaden velkommen og mener norsk landbruk bør ta en lederrolle i utviklingen av et mer klimasmart landbruk.

Birte Usland, styremedlem i Norges Bondelag

På tide å stikke fingeren i jorda

Publisert 

Regjeringen har varslet en nasjonal strategi for norsk bioøkonomi som skal gi økt grønn verdiskaping og nye klimaløsninger. Tilrettelegging og samarbeid med næringer som forvalter naturressursene er en forutsetning for å lykkes, skriver Birte Usland, styremedlem i Norges Bondelag.

EU-flagget

EU strammer inn plantevernbruk

Publisert 

EU-kommisjonen har besluttet å forlenge tillatelsen for bruk av plantevernmiddel med glyfosfat med 18 måneder. I tillegg innføres det flere restriksjoner for bruken av stoffet.

Dette skjer i Norges Bondelag

Onsdag
04
mars

AU-møte

Landbrukets hus
Torsdag
05
mars

Fylkesårsmøte i Sogn og Fjordane

Skei Hotell
Fredag
06
mars

Fylkesårsmøte i Møre og Romsdal

Våre samarbeidspartnere