Under følger et reisebrev vi har fått fra Victor Katchika-Jere, som leder Utviklingsfondets arbeid i Malawi.

 

Dårlig tilgang til markeder har vært en stor utfordring for småskalabønder i Malawi Utviklingsfondet jobber spesielt med å hjelpe bønder til å få bedretilgang til markeder og styrke entreprenørskapet.

Malawiske bønder organiserer seg i grupper som samler sine varer for så å kunne selge dette kollektivt. Den store utfordringen bønder møter i denne prosessen er den store prisvariasjonen på varene, som en følge av de store variasjonene i det totale tilbudet på de enkelte varer.

For eksempel, i 2015/2016-sesongen var prisene gjennomgående høye på grunn av lite regn, som igjen førte til at det var lite mais i markedet. Denne sesongen (2016/2017) har svært mange produsert mye mais på grunn av godt med regn, og prisen på mais ligger nå på halvparten av hva den var i fjor. Selv om det ble signert noen kontrakter mellom «farmer clubs» og kjøpere, har noen av kjøperne trukket seg fra prisen de opprinnelig avtalte. I tillegg har det vært tilfeller der prisene går ned fordi man underbyr de kollektive «farmer clubs». Bøndene går med andre ord med betydelig tap, som fører til at de har mindre penger til å fø familiene sine med.

Dette bildet viser noen av medlemmene i en "farmers club"

Bildet viser noen av medlemmene i en "farmers club"

 

Utviklingsfondet har via sitt arbeid i Malawi bidratt til å bygge opp en kompetanse hos bøndene når det gjelder å selge sine varer i markedet. Bøndene lærer å samle sine varer fra flere bønder, lagre dem og vente til prisene stiger. Mens de fleste bøndene solgte sine soyabønner til en gjennomsnittpris på MK100 per kilo, kunne bøndene Utviklingsfondet arbeider med, selge til en gjennomsnittspris på MK200 per kilo. Blant de som greide dette er Mwamulo Farmers Club i Ntchisi-distriktet, tre kooperativer i Mzimba og et kooperativ i det rurale distriktet i Lilongwe.

Mwamulo Farmers Club
Mwamulo Farmers Club er en av mange klubber som er mobilisert I Kanjiwa EPA, Ntchisi-distriktet, omlag 120 kilometer fra Lilongwe. Per i dag har de samlet 7,5 tonn med mais som er klart for salg. Maisen er fortsatt på lager i påvente av en kjøper.

Noe av maisen som bøndene har på lager.

Denne situasjonen har gitt enkelte individuelle utfordringer til medlemmene av klubben, i tillegg til noen kollektive utfordringer. Siden klubben består av småbønder har de ikke selv kapasitet til å eie et stort lager til varene sine, og derfor bruker de huset til en av klubbmedlemmene. Dette fører selvsagt til at familien som også skal bo i huset, får mindre plass. Det er også en relativt stor risiko for innbrudd siden alle vet at det er mye mais som lagres i huset. I tillegg ligger en betydelig del av kapitalen til småbøndene bundet opp i maisen som ligger på lager, noe som gjør at videre satsing må settes på vent.

Soyaprisene stiger jevnt, og dette gir håp for at det samme vil kunne skje med prisen på mais. Radioen brukes for å få informasjon om gjeldende priser på jordbruksvarer. Det er fra de samme kildene at klubben får informasjon om planene til statens egne oppkjøpsorganisasjoner, slik som National Food Reserve Agencu (NFRA), som ikke har begynt å kjøpe mais enda. «Vi tror at når NFRA begynner å kjøpe mais, så vil prisen på mais gå opp og folk vil kunne tjene mer for strevet sitt», sier et av medlemmene.

Fremgang i Hora EPA
I Hora, som ligger 400 kilometer fra Lilongwe, samlet kooperativene Chiyanjano, Katambala og Maumba i april mer enn 45 tonn med soya i sitt lokale lager, i påvente av en kjøper. To måneder senere hadde de fortsatt ikke funnet noen som var villige til å bruke godkjente vekter og tilby dem en pris de kunne godta. Selgere kjøper til K110 per kilo, noe som er for lavt for bøndene. Utviklingsfondet koblet bøndene til den nasjonale råvarebørsen for jordbruksvarer (Agricultural Commodity Exchange, ACE) i juli 2017, noe som førte til at bøndene fikk solgt varene sine for 180 kroner per kilo, noe som er en mer fornuftig pris.

Lessing av mais.


Kooperativene har også om lag 25 tonn med mais i sine lagre og forventer en kjøper som har en like fornuftig pris å tilby dem som på soya. Som de andre bøndene i Kanjiwa har de tro på at den nasjonale oppkjøpsorganisasjonen snart begynner å kjøpe opp råvarer.