Rapport fra modellbonde Prisca i Malawi
Prisca er en av modell-bøndene som er med på Utviklingsfondets prosjekt i Malawi som Bondelaget og Norad støtter.
Prosjektet gir opplæring i mer bærekraftige og produksjonseffektive landbrukmetoder som bevarer jorden også for kommende generasjoner. Vi har igjen vært på besøk hos Prisca Andersson, som nå venter i spenning på at regntiden skal komme, så hun kan begynne å så.
"Prosjektet har endret våre liv, barna får utdannelse, og sakte men sikkert får vi bedre levestandard, og tryggere liv, tusen hjertlig takk" – Prisca Andersson, modellbonde
Prosjektet går nå sin gang og det er over 50 000 småbønder i Malawi som er involvert. Disse småbøndene bedrer sine driftsformer og får derfor større avlinger og øker sin omsetning år for år. Prisca er, som de fleste bøndene som er omfattet av prosjektet, enusiastisk og lærer opp andre bønder i nabolaget slik at de også kan bedre husholdningens matvaresikkerhet og øke levestandarden på landsbygen i Malawi.
Vi har også tidligere skrevet om Prisca og de andre modellbøndene.
Les: Økt kunnskap gir bedre avling i Malawi (23.05.2015)
De tradisjonelle landbruksmetodene Prisca brukte før førte til kraftig erosjon og utpining av jordsmonnet. Prisca og de andre småbøndene bruker nå metoder der de i minst mulig grad forstyrrer jorden og etter at de har sådd dekkes åkeren av planterester. Dette holder på fuktighet og gjør derved avlingen mindre utsatt for tørke og erosjon. Planterestene forbedrer også jordsmonnet og hindrer mye ugrass å komme opp. I år skal Prisca også kombinere soyabønner og mais på det største jodet sitt for å få mer naturlig nitrogen fra soyaplantene inn i maisproduksjonen.
Prisca dyrket i 2014/15 på ca. 10 dekar og hadde et relativt godt år. Hun høstet 1800 kg mais som utgjør 35 sekker og 250 kg soyabønner som er 5 sekker. Hun solgte 10 sekker mais for for 50 000 kwacha (ca 750 kr) og 4 sekker soyabønner for 26 000 kwacha (ca 400 kr). Pengene hun fikk fra salg gikk til å betale det aller mest nødvendige for familien.
Klimaendringene skaper ekstra store utfordringer for landbruket i tropiske strøk. Prisca sier det er vanskeligere enn noen gang å forutse når regntiden kommer. Nå kan dette tidspunktet variere med opp mot to måneder. Selve regntiden er også mer ustabil, og i sesongen 2014/15 erfarte hun både kraftig flom og kraftig tørke. Ved å bruke de klimasmarte teknikkene hun har lært regner hun imidlertid med at hun har nok mat til familien frem til neste avling i mai 2016.
Perioden fra desember til avlingen er moden i mai er i Malawi kjent som "hunger season" eller ”lean season”, og er den tiden av året da flest sulter. Flommen og tørken som preget 2014/15-avlingene har gjort 2,8 millioner malawere avhengige av matvarehjelp for å komme seg gjennom årets ”lean season”. Dette er en stor belastning på Malawiske myndigheters budsjetter og det fryktes nå at andre internasjonale kriser får så mye oppmerksomhet at en ikke får den internasjonale støtten man trenger.
Det ser dessverre heller ikke så lyst ut for kommende plantesesong. Prisca og de andre bøndene i hennes område har allerede ventet en måned på at regntiden skal begynne. Før kom regnet normalt i første halvdel av november, men i skrivende stund (begynnelsen av desember) lar fortsatt regnet vente på seg.
Prisca gjør alt hun kan for å forberede seg til regnet endelig kommer. For den kommende sesongen har hun laget og lagret en god del naturlig kunstgjødsel som hun skal bruke. Hun sparer mye penger på å lage sin egen naturlige gjødsel. En 50 kg sekk kunstgjødsel koster 24 000 kwacha (over 350 kr). For å lage gjødselen bruker hun avføringen fra geitene sine.
I 2014 fikk Prisca 2 geiter gjennom Utviklingsfondets program. Avtalen var at hun skulle gi de to første killingene til en annen småbonde, som da på samme måte måtte gi bort sine to første killinger. Dette kalles et ”pass-on” system som gjør at stadig flere bønder får geiter og dermed muligheten til å lage sin egen gjødsel. Det Prisca sparer på å lage sin egen gjødsel bruker hun nå i stedet på skolegang for barna og til å øke sin levestandard.
Prisca og de andre bøndene i prosjektet jobber også med en lokal partnerorganisasjon av Utviklingsfondet, for å bedre markedstilgangen. African Institute for Corporate Citizenship hjelper bøndene å organisere seg slik at de selger sine varer sammen. I god samvirkeånd gir dette småbøndene styrke i forhandlingene og de oppnår bedre pris ved salg av sine produkter og ved innkjøp av gjødsel og såfrø.
På spørsmålet om hva Prisca ville gjort hvis hun hadde 100 000 kwacha svarer hun at hun ville bygget et nytt hus med skikkelige vegger, kjøpe mer såfrø og gjødsel og kanskje også få kjøpt flere geiter. Hun avslutter intervjuet med å takke inderlig for den hjelpen hun har fått, og den interessen vi viser ovenfor henne. "Prosjektet har endret våre liv, barna får utdannelse, og sakte men sikkert får vi bedre levestandard, og tryggere liv, tusen hjertlig takk".
Bilder og informasjon i artikkelen har vi fått fra Knut Skinnes i Malwi, med tillegg fra Thor Oftedal.