For å nå målene i landbrukets klimaavtale med staten er en avhengig av at hele næringa arbeider for å kutte utslipp. Et viktig første steg er å dele informasjon om hva arbeidet innebærer, hvorfor vi skal jobbe med klima og hvordan det kan gjøres. Lokallaget er en viktig arena for å gjennomføre kurs og medlemskvelder med klima som tema. Vi ønsker derfor å gjøre det lettere ved å dele forslag og tips til hvordan jobbe med klima. De finner dere på de neste sidene:

  1. Temamøter i lokallaget
  2. Politisk påvirkning på kommunens klimaarbeid
  3. Andre aktiviteter
  4. Støtteordninger
  5. Spydspissbønder

Hvorfor klimaarbeid?

Klimakrisen og klimapolitikk får stadig større plass, både med tanke på hvilke lover, regler og politiske rammer vi har for næringsvirksomhet og hva matindustri, dagligvarekjeder og forbrukeren vektlegger når de skal selge mat ut mot markedet.

Landbruket har valgt å sette seg i førersetet for hvordan klimapolitikken skal påvirke næringa vår. I 2019 inngikk landbruket en klimaavtale med staten hvor vi forpliktet oss til å kutte 5 mill. tonn CO2 innen 2030. Sentralt i avtalen er at jordbruket selv bestemmer hvilke klimaløsninger som skal tas i bruk i næringa.

I regjeringserklæringen i forkant av forhandlingene stod det at dersom jordbruket og staten ikke ble enig om en ambisiøs klimaavtale ville regjeringen fjerne unntakene om klimaavgifter for vår sektor. Regjeringen hadde også en rapport som viste at dersom regjeringen jobbet aktivt med å endre norsk kosthold fra rødt kjøtt til plantebasert kost og fisk ville man få et kutt på 2,9 mill. tonn CO2-ekv av jordbrukets utslipp. Med avtalen sikret vi at jordbruket ikke vil bli pålagt avgifter på kjøtt, mineralgjødsel og andre biologiske prosesser.

For å følge opp denne avtalen laget vi Landbrukets klimaplan, som beskriver hvordan vi skal nå målene uten å redusere matproduksjonen, men i stedet ved å utvikle næringa.

Klimakalkulatoren

Det første satsningsområdet i klimaplanen heter #1 Utrulling av klimakalkulator og økt satsing på klimarådgiving. Dette legger grunnlaget for alle de andre tiltakene som ligger i klimaplanen. Utslippskuttene i landbruket må skje på gårdsnivå, og klimakalkulatoren er vårt viktigste verktøy for å måle status og framdrift.

Klimakalkulatoren for melk, korn og gris kom høsten 2020, nå er den klar også for potet, ammeku og fjørfe. Til sammen har 2000 bønder samtykket til å ta i bruk kalkulatoren per januar 2022. Dermed har vi kommet i gang med utrullingen, men det er fortsatt en lang veg å gå for at klimakalkulatoren skal få den nødvendige oppslutningen.

Det er viktig å få flest mulig bønder til å logge seg inn i klimakalkulatoren og ta i bruk rådgivningstilbudet. Å logge inn i klimakalkulatoren bidrar til at kalkulatoren utvikles og blir bedre, samtidig som det er første steget i å komme i gang med eget klimaarbeid på gården.

Klimatiltaksplan

I Landbrukets Klimaplan er det satt som mål at alle bønder skal ha laget en klimatiltaksplan for gården innen 2025. Klimatiltaksplaner viser hvilke klimatiltak som kan gjøres på egen gård på en måte som styrker egen produksjon. Det utarbeides med utgangspunkt i klimakalkulatoren og i samarbeid med en rådgiver. Ofte handler klimatiltak i landbruket om å bruke ressursene bedre og mer effektivt, noe som kan gi en økonomisk gevinst i tillegg til utslippskutt.

Bruk de klimasmarte spydspissbøndene!

Bondelaget har rekruttert Klimasmarte Spydspissbønder fra hele landet og alle produksjoner. Det er bønder som har tatt i bruk landbrukets klimakalkulator på sin gård og har gjennomført klimarådgivning med klimatiltaksplan for gården som produkt. Spydspissbøndene har fått opplæring om klimakalkulatoren og for klimaarbeidet i landbruket. De kan formidle om hvordan klimakalkulatoren har fungert på eget gårdsbruk og hvilken nytte en klimatiltaksplan kan ha for drifta. Spydspissbøndene er tilgjengelige som ressurser i fylkene og for lokallagene, og kan bidra til lokallagsarbeid med klima som tema. Finn Spydspissbøndene i ditt fylke her.