Saken oppdatert 23.01.2024 (nyere tilknyttede saker ligger i høyre marg som linker)

Etter at husdyrnæringa i felleskap ble enige om å opprette soner i november 2023 er sonene justert ettersom situasjonen er blitt mer avklart.

Siste justering av sonene gjelder fra 23.1.2024 og nærmere informasjon finner du her

Den røde sonen som i november omfattet kommunene Verdal, Steinkjer, Inderøy og Levanger er nå redusert betydelig og delt i to. Den er omkranset av en gul sone. Det gjøres også lettelser i tiltakene som gjelder i sonene.

Næringas tiltak vurderes og evalueres fortløpende, men vil være slik til april dersom det ikke er grunnlag for justeringer på grunn av nye tilfeller. Ta ev. kontakt med ditt slakteri for konkrete spørsmål hva som gjelder din besetning.

Det er også etablert et eget team i næringa som kan bistå produsenter som må gjennomføre sanering.

Se lenker i høyresiden av denne artikkelen for mer informasjon.

Bakgrunn

Ringormsituasjonen i Trøndelag er uoversiktlig og uavklart. Mattilsynet har til en hver tid oppdatert oversikt over antall påviste og båndlagte besetninger. Følg med på Mattilsynets hjemmeside.

Ringorm hos storfe er en meldepliktig liste-2 sjukdom, som ved påvisning vil føre til båndlegging og pålegg om sanering. Konsekvensene av å få ringorm inn i besetningen er store for produsenten som pålegges å gjennomføre omfattende og kostbare saneringstiltak.

Den største risikoen for smittespredning mellom storfebesetninger er livdyrkontakt. Ringorm blusser ofte opp om høsten og utover vinteren, og dermed må vi på denne tiden være ekstra varsomme og årvåkne for tegn på ringorm. Det er nå bred enighet om å innføre tiltak for å unngå ytterligere spredning. De største utfordringene er symptomfrie smittebærende dyr og de store individuelle variasjonene i hvordan sykdommen vises. Melkefe utvikler ofte tydelige og typiske symptomer, mens kjøttfe kan vise mer utypiske og mindre tydelige tegn. Det er også sett at det kan ta opp mot 8 uker før symptomer blir synlige etter smitte.

Det er nå opprettet en arbeidsgruppe der næringa ved Trøndelag Bondelag, Nortura, Midt-Norge Slakteri, Slakthuset Eidsmo Dullum, TINE og Animalia samarbeider om aktuelle tiltak i regi av bransjen. For å sikre et best beslutningsgrunnlag deltar Mattilsynet, Veterinærinstituttet og Trøndelag Veterinærforening med faglige råd og oppdatert statusbeskrivelse.

Forsikring

Om en bonde har forsikringsdekning for tap han/hun lider pga. ringormsmitte på gården sin, avhenger av hvilken forsikring han/hun har kjøpt for produksjonen sin. Den relevante forsikringen må dekke driftstap som følge av sykdom hos besetningen. Saneringskostnader dvs. «utgifter til rengjøring og desinfeksjon av produksjonslokaler, herunder tiltak for å gjerne mulige smittestoffer», må som hovedregel fremgå av en pålagt saneringsplan for å være dekningsmessige på en forsikring. Vilkårene for forsikringsdekning kan være ulik i de forskjellige forsikringsselskap, derfor bør rammet bonden ta kontakt med forsikringsselskapet sitt, melde skade og opprette dialog om hvilken forsikring han har kjøpt og hva den konkret dekker.

Om bonden er medlem i Bondelaget, og har spørsmål til sine forsikringer eller svar som gis i den konkrete skadesaken, vit at Bondelaget har en egen fagsjef/advokat medlemsforsikring som kan kontaktes med forsikringsrelaterte spørsmål. Henvendelser kan sendes til bondelaget@bondelaget.no

Hvordan hindre ringorm-smitte til folk og andre storfebesetninger

Persontrafikk inn og ut av, og mellom storfebesetninger kan bidra til å spre smittsomme sykdommer. En god smittevernplan og riktig bruk av smittesluse vil være avgjørende for å unngå spredning. En god smittesluse gir god «hverdags-smittevern» og fungerer som en beskyttende smittebarriere mellom besetningen og smittsomme sykdommer i verden utenfor. Det er viktig å påpeke at i smitteslusen skal det være nyvaskede klær eller engangsdress tilgjengelig for besøkene. Dersom flere brukte klær henger tett i garderoben, kan smitte overføres mellom klesplagg.

Ringorm er en soppinfeksjoner i ytterste hud- og hårlag, og hos storfe er den forårsaket av soppen Trichophyton verrucosum. Dette er en liste 2-sykdom som ved påvisning vil føre til at Mattilsynet båndlegger besetningen og pålegger sanering. Ringorm hos storfe kan smitte til mennesker og soppinfeksjonen kan gi et kløende og ringformet utslett. Ringorminfeksjonen på dyret produserer rikelig med soppsporer/smitte som overføres direkte mellom storfe eller indirekte via personer, andre dyr og utstyr. Luftbåren smitte er ikke aktuell utover distansen hvor håravfall kan spres. Soppsporene er hardføre og vil beholde sin evne til å overføre smitte gjennom mange år.

Det er lett å få soppsporer på klærne, i håret og på huden, og spesielt dersom vi har direkte kontakt med dyr og innredning. Dersom vi drar direkte til andre besetninger, kan vi ta med oss ringormsmitte og sprer sykdommen.

Smittepresset i besetningen og hvor mye nærkontakt vi har med dyr/miljø, avgjør hvor stor faren er for å ta med oss smitte.

Personer som selv har ringorm, skal ikke besøke besetninger med storfe.

Besøk i besetninger med ringorm:

Besetninger, hvor det er mistanke om, eller påvist ringorm, er pålagt restriksjoner og uvedkommende har ikke adgang. Dette gjelder inntil mistanken er avkreftet eller besetningen har sanert og fått opphevet restriksjonene.

Dersom det likevel er nødvendig å besøke slike besetninger, skal besøkende bruke smitteslusen og smittebeskyttelse. Det vil si besetningens egne rene klær og fottøy, og i tillegg dekke til hår og hud som kan komme i direkte kontakt med storfe og miljøet.

Fjøsvandrere som må innom flere besetninger, må legge opp besøksruten slik at båndlagte besetninger er siste besøk. Deretter er det nødvendig å dusje grundig og skifte til rene private klær før en kan besøke andre besetninger.

Røktere i båndlagte storfehold må være ekstra påpasselig med smittevern. Bytte av klær og dusj før kontakt med andre besetninger. Ta med minst mulig inn i fjøset, og vask/desinfiser mobiltelefon og andre ting så må med inn. Bruk besetningens hørselvern, ikke dra slike ting i mellom fjøs.

Ringromsporene kan sitte på arbeidsklærne og kan overføres til andre klær i garderoben, møbler og bil/traktorsetet. En bør sluse seg inn og ut av husdyrrom hvor en har direkte kontakt med dyr og miljø, slik at smitten ikke tas med ut. Klær som er brukt i besetninger med ringormsmitte må vaskes på 60 grader og hvor maskinen bare fylles halv.

Besøk i besetninger uten ringorm

Besøk i storfebesetninger hvor det ikke er mistanke om eller påvist ringorm, vil rutinemessig bruk av smittesluse og besetningens egne rene klær/fottøy gi tilstrekkelig smittebeskyttelse.

Det er også viktig å være nøye med å bruke smittebeskyttelse dersom en skal besøke flere besetninger på en dag.