Ordfører, gode årsmøte og inviterte Gjester

 

Et bilde sier mer en tusen ord. Dette bildet viser ei eng på Tustna på Nordmøre. Ca. to tredjedeler av dyrkamarka i Aure kommune ser tilnærmet slik ut.

Et bilde som viser resultatet av bønder som har gitt opp og forlatt næringa, et produsentmiljø som har forvitret og forsvunnet over noen tiår. Dette er resultatet av landbrukspolitikken slik den har virket de siste 30-40 år. Det som var optimisme etter opptrappingsvedtaket i 1975, og som førte til en overproduksjon på flere landbruksprodukter ble etterfulgt av skuffelse og pessimisme

En stram økonomisk akkord med effektiviseringskrav etter 1991 har ført landbruket til der vi er i dag.

 

Samfunnsansvar

Det kan se ut som regjeringens opptrappingsplan legger opp til videreføring av denne politikken. Det må vi arbeide grundig og seriøst med å snu, for det er landbruket i de marginale områdene, som Møre og Romsdals landbruk er en del av, som går ut av produksjon først. Det er en oppskrift på lavere selvforsyningsgrad og svakere beredskap!

Det er ikke den enkelte bondes ansvar, men et samfunnsansvar å sørge for tilgang til mat også i urolige tider. Et selvstendig land uten tilstrekkelig matproduksjon, er i realiteten ikke et selvstendig land når tilgangen til mat blir et våpen og forsyningskjeder blir brutt. Det har skjedd før og det vil skje igjen. Historien har en tendens til å gjenta seg selv.

Som en påminner har vår nabo Russland, som forsøkte å bruke energitilgang som pressmiddel for å få ta kontroll over naboland, gått fra å være en netto importør av korn til å bli den største eksportøren i verden. Det betyr selvsagt makt i møte med land som har stort behov for korn til egen befolkning. Uroligheter og i noen tilfeller kaos er til enhver tid tre måltid unna.

 

Kornprosjekt

Matberedskap er i praksis differensiert matproduksjon basert på jordbruk der jorda ligger, og det som jorda er egnet for å dyrke. Da kan det ikke lukte betong hvert år på gårdene i sentrale landbruksstrøk, det vil si at vi flytter melk og kjøttproduksjonen bort fra jord- og beiteressursene i distriktene. Det er gått ut 800 000 da kornareal siden 1990. Mye av dette er blitt til grasareal.

I Møre og Romsdal er kornarealet halvert de siste 10 åra.

Som et forsøk fra fylkeslagets side på å snu denne langvarige trenden har vi initiert et treårig kornprosjekt med mål om å løfte kornproduksjonen i vårt fylke. Det gjør vi både for å styrke våre kornmottak og for å sikre vår kraftforproduksjon. Årets sommer med tørke og villvær har vist at differensiert produksjon i hele landet må prioriteres for å sikre en robust selvforsyning. NLR er prosjektledere, men vi håper at lokallaga blir med og legger til rette for møteplasser når vi kommer i gang.

Lokallag på Sunnmøre har og startet et arbeid med å lage en ståstedsanalyse for å få et kunnskapsgrunnlag til å snu en negativ utvikling av produksjon av frukt og grønt.

Vi har 284 båsfjøs som må bygges om til løsdrift innen 2034. For å opprettholde vår andel av matproduksjonen å holde areal i drift, må så mange som overhodet er mulig bli med videre

Lysten til å investere i vårt landbruk er god, slik at potten av tilskuddsmidler, som er doblet på få år, blir brukt opp tidlig på året. Andre fylker sliter med å få brukt opp midlene

 

Kampen om matmarkedsmakta

Vi trenger å støtte markedsregulatorene i jobben de gjør på vegne av sine eiere, og for resten av landbruket. Vi er drøyt fem millioner matetere i landet, og vi har sterke begrensinger for å kunne eksportere i overskuddssituasjoner.

Markedsreguleringsverktøy, ut over prisreduksjoner og dugnad må til.

De verktøyene svekker markedsregulator i begge ender. Tilførselssiden forlater irriterte leverandører markedsregulator og går til konkurrenter som er i grossistenes faste grep. Dermed taper markedsregulator på salgssiden ut til forbruker.

Telledato er også et verktøy i landbrukets tjeneste som svekker markedsregulator, og dermed bonden, en problemstilling vi har jobbet med i vinter. Vi mener det er på høy tid å få fjernet denne ordningen og erstatte den med bruk av gjennomsnittsberegninger i husdyrregistrene.

Møre og Romsdal bondelag har sagt tydelig at vi trenger sterkere reguleringsverktøy som kvoter eller konsesjoner for å styrke bondens muligheter til økt prisuttak på våre produkter samtidig som vi beholder vår regionale andel av matproduksjonen. Vi må unngå å havne i samme situasjon som etter opptrappingsvedtaket i 1975, der overproduksjon førte til prispress og reduserte overføringer fra staten.

En annen viktig forutsetning for bedret bondeøkonomi er styrket mulighetene for bruk av tollbeskyttelse. Det kjempet vi hardt for i vinter. Vi oppnådde en delseier, men vi må kjempe videre for flere tollendringer også fremover.

 

Protester i Europa

Det er ikke bare vi i Norge som kjemper en kamp for bedre betingelser, våre kolleger i Europa har også hatt en kraftig motbakke i flere år, som nå kulminerer i store protester i flere land. Vi kan ikke se bort fra at dette også vil skje i vårt land dersom myndighetene ikke tar sitt ansvar med å sikre matproduksjonen. Vi får håpe at vi ikke trenger å bruke slike protestmetoder. Det er som sagt myndighetenes ansvar å sikre befolkningen mattrygghet, og det ansvaret bør de ta uten at vi må gå til ytterligheter.

 

Velferd

Velferdsordninger, gjennomsnittsbonden er 53 år og vi trenger rekruttering fra en generasjon som stiller strengere krav til et normalt familieliv, også som bønder. Da er lettforståelige og økonomisk tilpassede velferdsordninger viktige, noe Bondelaget, og særlig Møre og Romsdal Bondelag, har jobbet systematikk med. Vi håper og tror at vi får gjennom noen regelendringer i år, som gjør det enklere for unge bønder å stifte familie og samtidig drive som gårdbrukere.

Møre og Romsdals bønder har hatt høye tap til rovdyr de siste åra, og særlig mye i 2023. dette godtar vi ikke, og vi forsøker å tilpasse kart og terreng slik at vi får tatt ned rovdyrbestanden til vedtatte bestandsmål.

Cecilie Hultmann, leder for bærekraft i Nortura, viser til at verdens matproduksjon må økes med 70 prosent frem mot 2050, samtidig som FAO estimerer at landbruksproduktiviteten er redusert med 25 prosent som følge av klimaendringene.

Er det noen her i salen som tror at matproduksjon vil bli avleggs i fremtiden? Det tror ikke jeg!

I kampen for landbrukets interesser trenger vi å bruke energien rettvendt, mot premissgiverne i samfunnet, og ikke mot hverandre internt i næringa, vi må spille hverandre gode for at vårt budskap skal nå ut av landbrukets ekkokammer og til vanlige folk.

Så til slutt: Jeg håper dere er med oss at på sikt skal vi gå fra å være solnedgangsbønder til å bli optimistbønder!

Godt årsmøte.