Anbefalingene under er utarbeidet av husdyrnæringa i samarbeid med Veterinærinstituttet og etter innspill fra Mattilsynet. 

Husdyrnæring har etablert to røde og en gul sone ut fra en vurdering om at det er økt risiko for uoppdaga smitte i disse områdene. I tillegg er det som kjent flere besetninger med påvist smitte, først og fremst i de to røde sonene. Disse rådene og tiltakene er basert på beste faglige skjønn, men det er mange forhold som påvirker reell risiko for den enkelte og mange faktorer med ukjent smitterisiko. Båndlagte besetninger med påvist ringorm må alltid avklare med lokalt Mattilsyn hva som gjelde for den enkelte besetning. Mattilsynet har egen nettsak om hva som gjelder for båndlagte besetninger HER. Se under Informasjonsbrev til båndlagte besetninger i region midt.

Smitterisiko forbundet med beitebruk sommeren 2024

I områder der det har gått smitta dyr på fellesbeite eller egne beiter er det risiko for at det er miljøsmitte på beite, særlig i starten av sesongen. I løpet av sommeren vil smitte på f.eks. trær og gjerdestolper reduseres betraktelig. I tillegg kan kontakt mellom besetninger sommeren 2023 eller tidligere ha medført at smitte har spredt seg til andre besetninger enn de som har fått påvist smitte til nå. Særlig raser av kjøttfe kan være friske smittebærere og sjukdommen kan gå uoppdaga. Disse to forholdene er et viktig grunnlag for at næringa har opprettet soner for å hindre smittespredning ut av sona og for å redusere faren for smittespredning innen sona. En tredje smitterisiko er knytta opp mot dyr fra smitta besetninger. Det er Mattilsynet som i hvert enkelt tilfelle avgjør hva som gjelder for dyr fra båndlagte besetninger som ønsker å utnytte fellesbeite. Mattilsynet kan gi dispensasjon i særskilte tilfeller og under visse vilkår.

Tiltak for å redusere smitterisiko

 

  1. Ikke-båndlagte besetninger i rød sone:

1a) Bruk av egne beiter: For besetninger som har dyr på egne beiter i rød sone anbefales å være ekstra påpasselig med å sikre at gjerdene er i orden. Doble/sikre gjerder mellom alle besetninger i rød soner er ikke gjennomførbart. Ved den minste mistanke om ringorm er det derimot viktig å ta kontakt med veterinær eller Mattilsynet for undersøkelse. I slike tilfeller er god dialog mellom naboer lurt for å avklare muligheter for at dyr ikke har kontakt over felles gjerde gjennom f.eks. flytting, mens utredning pågår.

1b) Bruk av fellesbeite i rød sone: Det anbefales at de spesifikke dyra fra friske besetninger, som skal på fellesbeite i Leksdal sommeren 2024, vaksineres før slipp på fellesbeite. Det betyr at det skal ha fått to vaksiner senest fire uker før slipp. Da vil de være motstandsdyktige mot smitte fra dyr som kommer fra besetninger med uoppdaga smitte så vel som miljøsmitte. Det er av svært stor betydning at resten av besetningen ikke vaksineres. Det vil kunne kamuflere smitte og dermed vil disse besetningene utgjøre en smitterisiko for andre besetninger ved annen type kontakt senere.

1c) Bruk av beiter utenfor rød sone: Dyr fra rød sone bør ikke på beite utenfor rød sone da dette kan medføre spredning av smitte ut av rød sone. Risiko for smitte i gul sone er langt lavere og det er viktig på unngå spredning fra rød sone inn i gul sone gjennom beitebruk. Husdyrnæringa ønsker å kunne diskutere med den enkelte produsent dersom dette er vanskelig å unngå, for å vurdere alternative løsninger.

2. Båndlagte besetninger i rød eller gul sone

Det er som nevnt utarbeidet egne nettsaker for besetninger som er båndlagt. Produsenter som har fått påvist ringorm blir pålagt å utarbeide en saneringsplan som beskriver hvordan smitte skal fjernes fra dyr, bygninger, klær og utstyr. Saneringsplanen skal også inneholde en beskrivelse av dyreflyt i saneringsprosessen, inkludert informasjon om beitebruk. For å ivareta hensynet både til båndlagte besetninger og besetninger med friske dyr vil Mattilsynet i hvert enkelt tilfelle vurdere tiltakene opp mot risiko ved godkjenning av planen. I denne prosessen rådfører Mattilsynet seg bl.a. med Veterinærinstituttet og Animalia og bygger videre på erfaringen fra håndteringen av ringorm i Rogaland.

3. Besetninger i gul sone

I prinsippet gjelder samme anbefalinger for friske besetninger når det gjelder beting i gul sone. Det gjelder både gode gjerder ved bruk av egne beiter og god dialog mellom naboer. Det er så langt ingen kjente tilfeller av lokal spredning på beite i gul sone og sannsynligheten for uoppdaga smitte anses langt lavere. Det er likevel anbefalt å vaksinere dyr som skal på de to fellesbeitene sør for Verdalselva der det var dyr fra smitta besetning i 2023. Også her gjelder sterk anbefaling om at resten av besetningen ikke skal vaksineres for å ikke kamuflere evt. smitte.

Videre bør ikke dyr fra gul sone beite i grønn sone, og i allefall ikke i rød sone. Ta kontakt med rådgiver hos varemottaker for en diskusjon rundt risiko og alternative løsninger.

Det er i skrivende stund kun en smitta besetning med beitebehov i gul sone og prinsippet om frihet for symptomer, vaksinering, klipp og jodvask gjelder også her. Også her er direkte dialog med Mattilsynet nødvendig.

Det er også en besetning i grønn sone med påvist ringorm – også her er det Mattilsynet som avgjør hva som gjelder for dyra når det gjelder beitebruk.