Årets krav gir framtidstro- men vi trenger en tyngre satsing på trøndersk melk, ammeku og sau

Publisert

Hanne Staverløkk og Petter Harald Kimo i Trøndelag Bondelag

Fylkesleder Petter Harald Kimo og nestleder Hanne Staverløkk er klare til å ta i mot spørsmål og reaksjoner rundt jordbrukets krav som ble lagt fram i dag.

Jordbrukets krav ble lagt fram i dag, og det var et samlet jordbruk som leverte kravet. - Kravet fra jordbruket gir fortsatt store geografiske forskjeller i inntekt, sier fylkesleder i Trøndelag Bondelag, Petter Harald Kimo

Kimo er fornøyd med at kravet har tatt inn at det er behov for satsing på melk som har hatt en stor negativ økonomisk utvikling de senere årene. – Det er nødvendig med en betraktelig satsing på melk og grovfôr i Trøndelag skal vi klare å holde motivasjonen oppe til å bidra med økt matproduksjon og økt sjølforsyning fra bønder i fylket vårt, understreker Kimo.

Økt sjølforsyning – en del av totalforsvaret

Totalberedskapskommisjonen har gitt en tydelig oppfordring til regjeringen. Skal vi ha en god beredskapsevne, må det satses mer på norsk matproduksjon. De siste årene har vist oss hvor sårbart det kan være. Vi må ha landbruk i hele landet, og matproduksjon fra jord må foregå der ressursgrunnlaget ligger. Landbruket er som Forsvaret til stede i hele landet. Landbruk over hele landet er viktig for sikker matforsyning. Det betyr at i må ha et aktivt landbruk i hele Trøndelag. Det er viktig for bosetting, matproduksjon, beredskap og levende lokalsamfunn. Norge skal øke sjølforsyninga med minst 50%. Det har vært og er tøffe tider for bonden, spesielt økonomisk med økende kostnader som det har vært vanskelig å finne nok inndekking for.

- Vi bønder tar oppdraget om å produsere mer mat, men det er helt avgjørende at bønder skal ha motivasjon til å produsere mat og da må vi ha et betydelig inntektsløft, sier fylkesleder i Trøndelag Bondelag, Petter Harald Kimo. - Arbeidet må gi inntekt til å leve av og å kunne investere for framtida. Planteproduksjon og husdyrproduksjon er biologi med høy risiko og matproduksjon kan ikke kan skrus av og på, sier Kimo

Melk og grovfôr er bærebjelken i trøndersk landbruk

Trøndersk landbruk sto samla for ei verdiskaping på 17,4 mrd kroner i 2021. Det utgjør nesten 10 prosent av økonomien i Trøndelag. Men verdiskapinga har gått ned med 1,5 prosent på 6 år. Vi er bekymret for økonomien i næringa og spesielt melkeproduksjonen i fylket. Melkeproduksjonen er bærebjelken i landbruket. Verdiskapinga på gårdsnivå i melkeproduksjonen har gått ned med 15% fra 2015 til 2021! Det er fremdeles over 50% båsfjøs i Trøndelag.

– Bøndenes inntekt henger fortsatt etter andre grupper, og bønder trenger motivasjon til blant annet å investere i løsdriftsfjøs og gode dyrevelferdstiltak, og melkeproduksjonen trenger å styrkes, sier Kimo. – I Trøndelag er det nødvendig med en større satsing på grovfôr og melk – melka er bærebjelken i landbruket vårt, påpeker Kimo.

Sikkerhetsnett og stort ansvar

– Å være bonde innebærer et stort ansvar for dyr og avlinger. Vi må ha et sikkerhetsnett med gode velferdsordninger både ved sykdom og fødsel for å sikre rekruttering til næringa, understreker Kimo

Fakta om rammen i årets krav:

Kravet leveres av faglaga Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag på vegne av hele jordbruket.
Kravet er på 3,9 mrd. kroner. 1,4 mrd. av disse skal dekke økte kostnader. 0,8 mrd. må til for at bønder skal ha samme inntektsutvikling som andre grupper (25 600 kroner), og nesten 1,9 mrd. går til å tette en vesentlig del av inntektsgapet mellom bønder og andre grupper. 270 mill. kroner kan tas ut i markedet på produkter uten målpris i 2025. Det tilsvarer en økning på 1,3 prosent.
For varer med målpris vil prisene øke med 1 mrd. kroner fra 1. juli i år. Det gjelder matkorn, potet, 10 grønnsaker, epler og melk.
Tilskuddene kreves økt med 2,7 mrd. kroner.
Kravet tetter over halvparten av inntektsgapet mellom bønder og andre grupper. For gjennomsnittsbonden vil det si 75 900 kroner per familieårsverk etter regnemetoden gitt i St. meld. 11 (2023-2024). En trekker da fra en avsetning til avskrivbar kapital og legger på en normeringsfaktor med 20 prosent. Beregnet gjenstående inntektsgap i 2025 blir da 60.000 kr per familieårsverk.

Her er hovedgrepene i jordbrukets krav:

Et betydelig løft i inntektsnivået i jordbruket. Mer en halvparten av inntektsgapet til andre grupper tettes i årets oppgjør
Økt sjølforsyning bedre beredskap av jordbruksvarer i Norge for å sikre at sjølforsyningsgraden økes fra dagens nivå opp til 50 prosent
Redusere risikoen for hver enkelt bonde gjennom bedre velferdsordninger, miljø- og klimatiltak som i større grad gjør jordbruket i stand til å håndtere mer ustabilt vær blant annet gjennom midler til forsterket satsing på drenering
Forsterket satsing på sortsutvikling av varer som er egnet til norske dyrkingsforhold.
melk ut av målprissystemet fra 1. juli 2024 og erstatte den med en volummodell. Endringen må gi forutsigbarhet for bonden og en fortsatt samvirkebasert markedsregulering
Forbedringer og utvidelser av de risikoreduserende ordningene for jordbruket i form av erstatninger for dyresykdommer, ringormvaksinering og produksjonssvikt.