I dag møtte husdyrnæringa Landbruks- og matdepartementet for et første innspillsmøte til arbeidet med ny stortingsmelding om dyrevelferd. Stortinget har vedtatt at en ny dyrevelferdsmelding skal legges fram i 2023, og lagt flere føringer for innhold og mål med arbeidet.            

– Norsk landbruk og bonden er opptatt av dyrevelferd og jobber hele tiden for å ytterligere forbedre dyrevelferden. For alle dyr, understreker andre nestleder Bodhild Fjelltveit, som deltok på dagens møte. – Vi er mer opptatt av god velferd for alle dyr, enn premium velferd for noen dyr. Vi har derfor en nullvisjon for brudd på dyrevelferdsregelverket og en uttalt ambisjon om dyrevelferdsprogrammer for alle produksjoner. Og vi er godt i gang, sier Fjelltveit.

Poenget med dyrevelferdsprogram er å løfte dyrevelferden, også utover regelverket, og at programmet bidrar til en sikkerhet for at dyra har det bra. Norges Bondelags nullvisjon for brudd på dyrevelferdsregelverket ble vedtatt allerede på årsmøtet i 2018.

Kunnskap er viktig – både for ny stortingsmelding og for bondens arbeid med dyr

Sammen med hele husdyrnæringa, er Norges Bondelag positive til å bidra inn i arbeidet med en ny stortingsmelding. Den forrige stortingsmeldinga om dyrevelferd kom i 2003, og det har skjedd store endringer i drifta og forbedringer i dyrevelferden siden den gang. Folk er også mye mer opptatt av hvordan dyra har det, og det er bra, mener Fjelltveit: – Når mennesker holder dyr, påtar vi oss ansvar for dyra. Både produksjonsdyr og kjæledyr er avhengig av det stellet og det miljøet vi mennesker tilbyr dem. Det forplikter oss som bønder, og regelverket setter standarden for hva samfunnet mener er god nok velferd, sier hun.

Når kunnskapen om dyr øker, får det konsekvenser for produksjonsform og driftsrutiner. – Vi forventer at stortingsmeldinga baserer seg på kunnskap som gjelder for dyra og forholdene i Norge, sier Fjelltveit.

Vedtaket i Stortinget om ny dyrevelferdsmelding, er uvanlig detaljert. – En melding må ta med hele bildet av dyrevelferd og status i næringene, og ikke kun enkelte sider og enkeltvurderinger av denne, sier Fjelltveit.

– Det er viktig at foreslåtte tiltak er faglig forankret. Dersom det blir nye krav til for eksempel nybygg må man være sikker på at de beste intensjoner ikke har nedsider som enten reduserer dyrevelferden eller fører til manglende mulighet til å etterkomme kravet, sier Fjelltveit.

Økonomisk bærekraft er også viktig: – Landbruk og dyrehold er langsiktige næringer. Det er nødvendig at samfunnet tar ansvar for at tiltakene som pålegges bonden er praktisk og økonomisk gjennomførbare, understreker Fjelltveit.

Skal levere allerede 1. september, og vil høre bondens innspill

Representanter fra husdyrorganisasjonene deltok på dagens møte, sammen kjæledyrorganisasjoner og andre interesseorganisasjoner for landdyr. Husdyrnæringa jobber sammen med mål om å komme med konkrete innspill til fremtidige tiltak som vil ytterligere forbedre dyrevelferden i norsk landbruk og hva som skal til for å kunne gjennomføre. Tiden er svært knapp, og et grundig innspill med nødvendig kvalitetssikring skal ferdigstilles innen 1. september.

Hva mener bonden? I begynnelsen av juli sender Bondelaget ut et spørreskjema til medlemmer med husdyr. For Bondelaget er det viktig å lytte til og involvere medlemmene gjennom å bruke medlemsdemokratiet. Svarene vi får, skal bidra til å peke på retning i dyrevelferdsarbeidet og inngå som grunnlag for Bondelagets innspill til dyrevelferdsmeldingen.